Selvbestemmelse og brukermedvirkning

1. Selvbestemmelse og brukermedvirkning Karl Elling Ellingsen 2008

2. NAKU – www.naku.no Karl Elling Ellingsen 2008

3. Selvbestemmelse - Egne og andres valg og verdier Karl Elling Ellingsen 2008

4. Menneskeverd Menneskeverd har et barn med Down syndrom. Det er like mye verdt som andre mennesker, selv om det har ett kromosom mer enn andre. Menneskeverd er viktig for oss alle selv om vi har forskjellige handikap. Down syndrom, Cerebral parese, eller er trafikkskadde. Vi er viktige fordi vi har evne til omsorg, tanker og følelser For andre mennesker. Det er dette som gir oss medfølelse, Omsorg, ettertanke, lys og glede i livet vårt. Menneskeverdet gir oss respekt, omtanke, omsorg, livslyst, åpenhet og nærhet. Menneskeverd er en dyp kjærlighet, vennskap og tillit til andre mennesker med handikap som meg. Menneskeverd for meg med Down syndrom betyr at jeg får tillit, glede, omsorg, omtanke, respekt, kjærlighet og vennskap fra mine venner. Vi har alle behov for Menneskeverd, Vi er alle like mye verdt. La oss ta vare på hverandre og hjelpe dem som har det vanskelig, de som trenger omsorg, omtanke, selvtillit, kjærlighet og glede i livet sitt. Menneskeverd er viktig for oss alle. Hanne Mathiassen Karl Elling Ellingsen 2008

5. STJERNE HIMMEL Mørk natt, Stjerne klart Tropenatt 30 varmegrader Romantisk tur Pen jente Gullklompen min Godteri og pikekyss. Ei familie Ein draum Av Geir Brekke Karl Elling Ellingsen 2008

6. De sentrale bidragene i boka er: tekster, bilder, dikt, fortellinger og intervjuer av og med personer med utviklingshemning. Her møter vi mange viktige problemstillinger, tanker, ønsker, drømmer og lengsler. Noen dreier seg om bokas hovedtema som er selvbestemmelse, men bidragene favner mye videre enn det. Karl Elling Ellingsen 2008

7. Diktet ”Menneskeverd” av Hanne Mathiassen åpner boka, og diktet ”Stjernehimmel” av Geir Brekke lukker den. De to diktene står som stemte strenger og holder bokens ide og tema sammen med klare akkorder. Grunntonen er at selvbestemmelse handler om at mennesker er forbundet med hverandre, har del i de samme menneskerettigheter og det samme menneskeverd, er utstyrt med samme fornuft og samvittighet. ”Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med samme fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd” (Verdenserklæringen om Menneskerettighetene av 10. desember 1948, Artikkel 1). Karl Elling Ellingsen 2008

8. Mathiassen skriver at: ”Menneskeverd gir oss respekt, omtanke, omsorg, livslyst, åpenhet og nærhet”, og at: ”Menneskeverd er viktig for oss alle”. Brekke skriver: ” Ei famile. Ein draum”. De to gir sterke bidrag til å se noe av det fineste, sterkeste, vareste og viktigste i menneskers liv. Vi kan gjerne ha forskjellige mål, interesser, ønsker og drømmer, men vi deler noe felles og er felles del av noe; menneskeslekten. I søkingen etter å avklare fenomener, som eksempelvis selvbestemmelse, må vi ikke tape dette viktige grunnlaget av syne. Karl Elling Ellingsen 2008

9. Når Marte Wexelsen Goksøyr sier at: ”Alt jeg vil, er at dere skal tro på meg, jeg vil at dere skal tro at jeg kan”, utfordrer hun alle tvilerne, bedreviterne og de av oss som setter opp stengsler og hindringer. Hun utfordrer oss til å forstå det hun forstår, det hun selv opplever, til å se at det vi mener er god dømmekraft og fornuft, gjør henne urett. Kjell, et oppdiktet navn på en mann som har bodd på Trastad gård, ber om bekreftelse på at uansett hva han forteller om tiden på Trastad gård, så vil han ikke bli nektet ”fri utgang”. Han utfordrer oss i vår hjelperolle til å ta ansvar for våre og andres handlinger. Kan vi dekke oss bak at det som skjedde den gang, ikke var noe vi deltok i? Vi har alt i utgangspunktet vansker med å forstå det Kjell forstår, men vanskene øker dersom vi først og fremst er opptatt av å forsvare oss og vår egen uskyld i forhold til Kjell. Karl Elling Ellingsen 2008

10. Egne eller andres valg og verdier? Det er spesielt to trekk ved tekstene, diktene, fortellingene og bidragene fra personene som selv har utviklingshemning, som jeg fester meg ved. Det ene er den stillferdige og lite krevende formen kravene framsettes på. Det andre er tilliten til andre. Sammenlikner jeg bidragene med kamper og protestaksjoner jeg har hørt om eller kjenner til, så preges de av det motsatte, høylytte protester og strek mistillit til andres hensikter. Karl Elling Ellingsen 2008

11. Selvbestemmelse Selvbestemmelse er • å ha kontrollover valg og beslutninger som har betydning i livet. • ikke en absolutt kontroll, men muligheten til å være den som ”forårsaker” valg og beslutninger (Deci 1980; Deci & Ryan 1985; Wehmeyer & Berkobien 1991 her etter Whemeyer and Metzler 1995, s. 111 – vår oversettelse). Selvbestemmelse innebærer • holdninger og ferdigheter som kreves for å handle som den som ”forårsaker”/ treffe valg uten uønsket påvirkning eller innblanding fra andre (Wehmeyer 1992 her etter Wehmeyer og Metzler 1995, s. 111 – vår oversettelse). Karl Elling Ellingsen 2008

12. Lover som omhandler retten til selvbestemmelse • Menneskerettighetskonvensjonen • Grunnloven • Straffeloven • Vergemålsloven • Forvaltningsloven • Lov om sosiale tjenester • Kommunehelsetjenesteloven • Lov om psykisk helse • Pasientrettighetsloven • Retningslinjer om Individuelle planer Karl Elling Ellingsen 2008

13. Brukermedvirkning • Brukermedvirkning er knyttet til demokratiske prinsipper som representasjon i styrer, råd og utvalg (på systemnivå). • Brukermedvirkning har to formål: • ivareta retten til informasjon og på å bli hørt i saker som angår en • bidra til at kommunene, fylkeskommunene og staten får vite hvordan brukerne opplever dagens situasjon eller tilbud, og dermed sikres mulighet til å kvalitetssikre virksomheten (St.meld.nr. 40 (2002-2003) s. 36) Karl Elling Ellingsen 2008

14. Lover som omhandler retten til brukermedvirkning • Forvaltningsloven • Aksjeloven • mfl Karl Elling Ellingsen 2008

15. Et viktig skille • Ved å bruke begrepet brukermedvirkning om individuelle rettigheter, er det en fare for at partsrettigheter man faktisk har, og den suverenitet hvert enkelt menneske besitter, forminskes til medvirkning. • Tilsvarende kan betydningen av brukermedvirkning i demokratiske prosesser reduseres, ved at man anser brukermedvirkning som ivaretatt gjennom individuell medvirkning i saker som angår en. • Ved å være tydelig på skillet mellom de to begrepene styrkes både selvbestemmelsesretten og de demokratiske rettene som brukermedvirkning gir Karl Elling Ellingsen 2008

16. Kan alle bestemme selv? • ”Ingen betviler at det er viktig å ha større grad av personlig autonomi, selvbestemmelse, og det å ha flere valg og kontroll over ens eget liv. Men da er det også viktig å huske at de fleste av oss har mottatt støtte og assistanse I å lære hvordan vi gjør valg, hva som må vurderes, og har lært måter å veie alternativene og mulige konsekvenser. Personer som har vært under andres kontroll i oppveksten og i voksen alder, og som har vært ekskludert fra alminnelige livserfaringer, vet ganske enkelt ikke hvordan man bestemmer (Kristiansen, Sóder og Tøssebro 2000, s. 422 – vår oversettelse). Karl Elling Ellingsen 2008

17. Samarbeid Karl Elling Ellingsen 2008

18. Samtaler om selvbestemmelse Karl Elling Ellingsen 2008

19. Fire maktdimensjoner • Direkte makt er ”Når person A får person B til å gjøre noe person B ellers ikke ville gjort” (R.Dahl) • Indirekte makt er ikkebeslutning (Nondecisions), eller å hindre problemer i å nå beslutningsprosessen (Bachrach & Baratz) • Bevissthetskontrollerende makt er når man påvirker interesseoppfatningene til andre, slik at de blir i overensstemmelse med ens egne. Virkemidler som benyttes er autoritet, manipulasjon, å blokkere visse saker, å hindre identifisering av makt ved å overføre dem til kollektiver. (S. Lukes) • Institusjonell makt er av typen ”verden-tatt-for-gitt”/ slik er det bare. (Berger & Luckmann). Karl Elling Ellingsen 2008

20. Gruppeoppgave del 1 • Hvem sine stemmer er det som høres, eller hvem er det som snakker hos dere? • Hva snakkes det om • Hvem snakker om hva • Hvor er det praten foregår • Hva blir vurdert som viktig • Hva tas med inn i styrerommet • Hvem bringer det dit Karl Elling Ellingsen 2008

21. Gruppeoppgave del 2 • Hvordan kan dere sikre at alle stemmer blir hørt? • Hvordan kan beslutningsprosser i bedriften gjennomføres slik at de hviler på demokratiske prinsipper/ representativitet hvor alle anerkjennes og respekteres som meningsberettiget? Karl Elling Ellingsen 2008

22. KRYSS-kommunikasjon • Når man tror man snakker om det samme, • men snakker forbi hverandre fordi: • man forstår det som sies forskjellig • den ene bestemme over den andre (dominere), men later som at man er likeverdig Karl Elling Ellingsen 2008

23. Et kjent eksempelpå krysskommunikasjon- transaksjonsanalysen Kritiske foreldre voksen voksen Trassige barn Karl Elling Ellingsen 2008

24. Kryssende forståelse av begreper • Å vite helt klart hva et begrep betyr er ikke lett. • Hva mener dere følgende begrep betyr? • Trygghet • Sikkerhet • Kontroll • Fare • Risiko • Frihet Karl Elling Ellingsen 2008

25. Hvilke begreper danner par og er motpoler til hverandre? trygghet fare risiko sikkerhet kontroll frihet Karl Elling Ellingsen 2008

26. Kryss-kommunikasjon trygghet fare risiko sikkerhet kontroll frihet Karl Elling Ellingsen 2008

27. Karl Elling Ellingsen 2008

28. Gruppeoppgave • Oppgave 1. • Hva er fint med å få bestemme selv? • Hva vil du helst vil bestemme selv? • Oppgave 2. • Er det fint at andre bestemmer noe for deg? • Hva vil du at andre bestemmer for deg? Karl Elling Ellingsen 2008