Kommunesektorens rolle i motkonjunkturpolitikken

1. Kommunesektorens rolle i motkonjunkturpolitikken Per Richard Johansen, Rådmannslandsmøtet 13. mai 2009

2. Kommunesektoren – dårlig rustet for lavkonjunkturen • Kommunesektoren hadde • svært gode netto drifts-resultater i oppgangs-årene 2005-06 • svært dårlige resultater i nedgangsårene 2008-09 • Dette gir et dårlig utgangs-punkt for motkonjunktur-politikk • Bør staten nå styrke kommuneøkonomien av konjunkturhensyn? • Saken er mer komplisert enn som så …

3. La oss se hva som skjedde de siste årene… Kilde: TBU april 2009

4. Aktiviteten i kommunesektoren er i stor grad bestemt av inntekten flere år før • 1 mrd kr i varig økte inntekter øker utgiftene • med 0,3 mrd 1. år og 0,65 mrd 2. år • likt fordelt (i kr) på drift og investeringer • med rundt 1,2 mrd 3-5. år, dvs 4 ganger så sterk effekt som 1. års-effekten • Økte øremerkede midler har noe sterkere utslag enn frie • men små på kort sikt • og mange uheldige bivirkninger

5. Eksempel: De sju magre årene Inntekts- og aktivitetsutviklingen i kommunesektoren 1990-2008. Utviklingen i BNP for Fastlands-Norge. Indekser med 1990 = 100 Kilde: TBU april 2009

6. Hva betyr sammenhengen mellom inntekt og aktivitet for stabiliseringspolitikken? • Makroøkonomisk stabiliseringspolitikk vil si å • stimulere samlet etterspørsel i nedgangstider • begrense samlet etterspørsel i oppgangstider • altså: motkonjunkturpolitikken • Kommunene kommer her inn på to måter (jf Rattsø II): • kan forsterke konjunktursvingninger • kan brukes som element i stabiliseringspolitikken • stimuleres til å øke aktiviteten i nedgangstider • begrense deres aktivitet i oppgangstider

7. 3 faktorer som bestemmer virkningen av kommunale inntekter på BNP FN (1) Inntektsøkning  Utgiftsøkning _____ ”Utgifts- tilbøyelighet” (2) Utgiftsøkning  Som andel av samlet etterspørsel i økonomien _____ Kommune- sektorens størrelse (3) Utgiftsøkning som andel av samlet etterspørsel i økonomien  BNP FN _____ ”Multiplikator” x x

8. Virkningene av svingende kommunale inntekter mindre enn antatt • Utgiftstilbøyeligheten – lavere på kort sikt enn antatt • 0,3 for inntekter i alt, lavere for frie inntekter (og enda lavere for uventede skatteinntekter) • fordi effekten er 4 ganger så stor etter 3-5 år vil økte inntekter lett kunne føre til medkonjunkturpolitikk! • Størrelsen – mindre enn vanligvis antatt • uten sykehusene er kommunesektoren mindre enn før • feil å bruke størrelsen på kommunale inntekter i alt som andel av BNP FN for å måle kommunes betydning • som andel av samlet etterspørsel er kommunesektoren mindre, relevant for å vurdere motkonjunkturpolitikken • Multiplikatoren – mindre enn tidligere antatt • med flytende valutakurser er finanspolitikk mindre virkningsfull, pengepolitikken har overtatt

9. Kommunenes betydning for stabiliserings-politikken er i beste fall overdrevet • Kommunesektorens utgifter • kan ikke styres vha inntektene på kort sikt (1/9 av tidl. eff.) • betyr lite for nasjonaløkonomien på lang sikt (1/9 av tidl. eff.)

10. Siste 30 år har en norsk konjunktursykel vart i vel 10 år – kommunene små bidrag

11. Kommunenes etterspørsel sleper etter BNP-FN, oljeinvesteringene leder Kilde: KS

12. Kommunene har små utslag, investeringer i olje, fastlandsbedrifter og boliger store Kilde: KS

13. Kommunesektoren bidrar lite til konjunk-tursvingningene i BNP Fastlands-Norge Kilde: KS

14. Det er kommunale investeringer som svinger medsyklisk, ikke driften Kilde: KS

15. Oppfatningen er i ferd med å endre seg • Standardoppfatning: Kommunesektoren styres gjennom dens inntekter • Nasjonalbudsjettet (1991-) 2007: ”Den økonomiske virksomheten i kommunesektoren styres i første rekke gjennom de inntektsrammer Stortinget fastsetter” • Nasjonalbudsjettet for 2008: ”Aktiviteten i kommuneforvaltningen styres i hovedsak gjennom de inntektsrammene som Stortinget fastsetter” • Nasjonalbudsjettet 2009: ”Aktiviteten i kommuneforvaltningen styres over tid av de inntektsrammene som Stortinget fastsetter”

16. Oppsummering • Betydningen av kommunene for konjunkturutviklingen har vært overvurdert • har gitt marginale konjunkturbidrag siste 30 år • Kommunenes aktivitet ikke kan styres gjennom inntektene på kort sikt • kommuneøkonomien kan ikke brukes som virkemiddel i stabiliseringspolitikken • staten trenger ikke kontroll over kommunesektoren av hensyn til stabiliseringspolitikken • har til gjengjeld fått pengepolitikken • Det som styrer aktivitetsutviklingen i kommunesektoren er langsiktige endringer i behovet for velferdstjenester, men tilpasset sektorens inntektsmuligheter over tid

17. Tiltakspakka: KS ga i høst innspill om hvordan kommunesektoren kan bidra • Driften i kommunesektoren må være langsiktig og bærekraftig. Kan ikke ta folk inn i og kaste dem ut av sykehjem i takt med konjunkturutviklingen • kan ikke bruke omsorgstilbudet til bestemor som automatisk stabilisator! • Satsing på investeringer og vedlikehold kan gjøre det billigere å produsere velferdstjenestene i framtida • øke kvaliteten på tjenestene • mer effektiv realkapital, også mht energibruk • Fordeler ved investeringer og vedlikehold som midlertidig motkonjunkturtiltak • sterkest nedgang i bygg- og anleggssektoren • aktivitet som det vil være lett å avslutte

18. God framdrift for vedlikeholdspakka! • Andel av kommunene som hadde satt i gang plantiltak • 65 prosent (veid med folketall) allerede før innholdet i pakka ble kjent (KS) • Andel som hadde satt i gang vedlikeholdsarbeid • pr 27/3: Halvparten (NRK) • pr 30/4: 69 pst (KR) • 41 pst skole/barnehage • 20 pst sykehjem og omsorgsboliger • 26 pst andre bygg • 13 pst vei • øvrige sinket av anbudsprosess, tele, skoleferie mv • Viktige suksessfaktorer • godt varslet (KS og kommunalministeren ba kommunene sette i gang planleggingen allerede før jul) • stort, klarlagt, oppdemmet vedlikeholdsbehov

19. Utfordringer framover • Behov for flerårig plan for kommuneøkonomien • Kortsiktigheten i statens styring av kommunesektoren gjør kommuneøkonomien og tjenestetilbudet til innbyggerne uforutsigbart • Dagens økonomiske ubalanse er et uttrykk for svakhetene i dagens styringssystem • Det er urimelig at kommunene er pålagt å legge fireårsplaner, mens staten bare forholder seg til ett år om gangen • Kommunene trenger å knytte sine utgiftsbudsjetter opp mot langsiktige inntektsrammer, og ikke til løpende inntektsutvikling • Dersom nye motkonjunkturtiltak neste år skulle involvere kommunene må det settes i gang beredskapsplanlegging gang allerede i høst