260 likes | 504 Views
Nye roller – ny utdanning. Mastergrad i avansert geriatrisk sykepleie. Foredrag ved SSNs konferanse, 16. August 2011 Marit Kirkevold , Professor og Avd.leder Avdeling for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo . Disposisjon. Den geriatriske utfordringen i Norge fremover
E N D
Nye roller – ny utdanning. Mastergrad i avansert geriatrisk sykepleie Foredrag ved SSNs konferanse, 16. August 2011 Marit Kirkevold, Professor og Avd.leder Avdeling for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo
Disposisjon • Den geriatriske utfordringen i Norge fremover • Avansert Geriatrisk Sykepleie (AGS) som mulig tiltak • Hva er Avansert klinisk praksis? • Masterprogram i AGS - Universitetet i Oslo
Brukerne av helse- og omsorgstjenester – nøkkeltall • De eldste (80+) • en rekke kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser • hyppigste mottagere av pleie- og omsorgstjenester • hyppigste brukere av kommunale legetjenester • Personer 80+ er største gruppen pasienter i sykehus • I 2007 ble hver 7. seng i den somatiske spesialisthelsetjenesten brukt av en utskrivingsklar pasient • Om trenden fortsetter vil hver 4-5 seng brukes av en utskrivingsklar pasient i 2030
Fordeling av pleie- og omsorgstjenester i kommunene Kommunale pleie og omsorgstjenester – Norges største helsestjeneste Ca. 40.000 Ca. 40.000 Ca 120.000 (Statistics Norway 2009)
Regnestykket som ikke går opp* * Fra Tidsskriftet Sykepleien.no (15.10.2010) Østby, E.M. Sundt
Kompetansegapet • Grunnutdanningen i sykepleie gir ikke tilstrekkelig kompetanse innen geriatrisk sykepleie • Eksisterende videreutdanninger innen aldring og eldre er tverrfaglige og gir ikke rom for tilstrekkelig fordypning i geriatrisk sykepleie • Eksisterende videreutdanninger gir ikke veiledet klinisk praksis NyPowerpoint mal 2011
Økende misforhold mellom pasienter med sykepleiebehov og tilgjengelige sykepleieressurser Hvordan skal vi løse dette problemet? Illustrasjon Fremskrevet økning i antall pasienter Fremskrevet økning i antall (syke)pleiere 2030 2040 2050 2010 2020
Professjonellsykepleiemåmålrettesogbehovet “begrenses” • Støtte kompetanse og kapasitet til egenomsorg og mestring blant pasienter og pårørende • Profesjonell helsefremmende virksomhet må intensiveres – være i forkant • Være tilstede på nøkkeltidspunkter i pasientens sykdomsforløp • Støtte utviklingen av helse – og mestringsfremmende omgivelser • Arbeide gjennom andre
Avansert geriatrisk sykepleie som ressurs i kommunehelsetjenesten • Systematisk helsekartlegging kan identifisere helseproblemer tidlig (redusere/utsette behov for mer omfattende tjenester) • Økt geriatrisk og sykepleiefaglig kunnskap kan gi bedre helsefremmende, forebyggende og behandlende tiltak • Økt kunnskap og vekt på opplæring av pasienter og pårørende kan bedre mestring og egenomsorg • Økt kompetanse og vekt på veiledning kan styrke kompetanse og effektivitet blant det øvrige personale • Bedre kvalifisert til å jobbe i tverrfaglig team og i selvstendig, utvidet rolle i primærhelsetjenesten
Avansert klinisk sykepleie(klinisk ekspertsykepleier/nursepractitioner) • 1965 – det første nursepractitioner (NP) program etablert i USA • 1967 – Første NP program i Canada • Fra 1990-tallet AKS/NP programmer i England og Australia • Fra 2000-tallet AKS i nordiske land • 2003 – Sverige – i Skövde • 2007 – Finland – i Vasa • 2011 – Norge – AGS masterprogram ved UiO • I dag AKS i over 60 land i alle verdensdeler
Avansert geriatrisk sykepleie • AGS eller Geriatrisk NursePractitioner (GNP) • Har hovedfokus på syke eldre • Lite oversikt over masterprogrammer i Avansert geriatrisk sykepleie • 2000 – 68.000 NP i USA hvorav 3.700 er sertifisert som GeriatricNursePractitioner (Mezey et al., 2005)* * Mezey M, mfl. Expertsrecommendstrategies for strengtheningtheuseofadvancedpracticenurses in nursinghomes. JAGS 2010;53:1790-97.
Avansert klinisk sykepleier/NP ”en autorisert sykepleier som har tilegnet seg kunnskaper på ekspertnivå, ferdigheter i kompleks beslutningstaking, samt klinisk kompetanse til en utvidet funksjon som utformes av konteksten og/eller autorisasjonskrav i det aktuelle land. Mastergrad anbefales som minstekrav.” International CouncilofNurses, 2002* * Schober M & Affara F. AdvanceNursingPractice. International CouncilofNurses. Oxford, GB: Blackwell; 2006.
Avansert klinisk sykepleie ”Er et paraplybegrep som beskriver et avansert nivå av klinisk sykepleiepraksis som maksimerer anvendelse av master/doktorgradskompetanse, dybdekunnskaper i sykepleie og ekspertise i utøvelse av helsehjelp overfor enkeltindivider, familier, grupper, lokalsamfunn og populasjoner. Det handler om analyse og syntese av kunnskap, evne til å forstå, tolke og anvende sykepleieteori og –forskning; samt utvikling og fremme av sykepleiekunnskap og profesjonen som helhet.” Canadian Nurses Association, 2008* * Canadian Nurses Association. AdvancedNursingPractice. A National Framework. CNA; 2008. Accessed 1.8.2011 at 222.cna-aiic.ca
Hensikten med masterprogrammer i avansert klinisk sykepleie • Kvalifisere sykepleiere til å kunne inneha et utvidet funksjons- og ansvarsområde • AKS/AGS skal, på et selvstendig og kunnskapsbasert grunnlag, gjennomføre kliniske vurderinger av pasientens helsetilstand, planlegge et helhetlig helsetjenestetilbud, og iversette og følge opp tilbudet. • For å oppnå en slik kompetanse inngår kliniske studier som en sentral læringsform i utdanningen. Hauge S, Hestetun M, Kirkevold K. Avansert geriatrisk sykepleie-hva er det og hvorfor trenger vi slike sykepleiere i Norge? Geriatrisk Sykepleie 2011;3(1):20-23.
Effekt av NP vs Lege på pasientresultat i PHT: 2 år follow-up (Lenz m.fl. 2004) • Pasienter randomisert til NP eller lege i primærhelsetjenesten (N=406 voksen) • Ingen signifikante forskjeller mellom gruppene ift: • Helsestatus • Sykdomsspesifikke fysiologiske resultatmål • Tilfredshet • Anvendelse av spesialist, legevakt, innleggelse i sykehus • Konklusjon: Kvaliteten av primærhelsetjeneste som ytes av sykepleier er ekvivalent til det som ytes av leger • Lenz mfl. Primarycareoutcomes in patientstreated by nursepractitioners or physicians: two-yearfollow-up. Med Care Res Rev 2004;61:332.
Effekten av AKS på helsehjelp og pasientens helse – Evalueringsrapport (OECD, 2010) • AKS øker tilgjengelighet til helsetjenester og redusere ventetider • AKS leverer den samme kvaliteten på tjenester som leger når det gjelder de tjenester som overføres til AKS — forutsatt at de har tilfredsstillende utdanning og opplæring, for eksempel: • Rutineoppfølging av pasienter med kroniske tilstander • Som første kontakt for personer med mindre alvorlige lidelser • Forskning og evalueringsstudier viser • Høy tilfredshet med AKS-tjenester – ofte høyere tilfredshet enn for tilsvarende legetjenester • AKS bruker mer tid med hver pasient, samt gir mer opplæring og støtte • De få studier som har evaluert effekten av AKS på pasientens helseresultat, har ikke funnet negativ effekt. *OECD. Nurses in advancedroles: a description and evaluationofpractices in 13 developedcountries. Report no. DELSA/HEA(2010)/1/REV1; 7 Apr 2010.
Avansert geriatrisk sykepleie Utvidet sykepleiekompetanse innenfor følgende områder*: • Helsefremming, helsebeskyttelse, sykdomsforebygging og behandling (vurdere helsestatus, diagn., utforme plan) • Sykepleier-pasient relasjonen • Undervisende og støttende funksjon • Profesjonell rolle • Håndtering av/tilgang til helsetjenesten • Overvåking og fremming av tjenestekvalitet • Kulturell og åndelig kompetanse * Adult-gerontology NP competencies. American Ass. Of Colleges ofNursing, JA Hartford foundation, NONPF
Avansert geriatriske sykepleiere (UiO programmet) • avanserte kunnskaper om hvordan sykdom, helse- og funksjonssvikt påvirker den gamles fysiske, psykiske og sosiale livssituasjon • analyserer og forholder seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvender disse til å formulere faglige resonnementer • anvender kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre selvstendige systematiske undersøkelser og analyser av den gamles helsemessige situasjon • utøver avansert helsehjelp til den gamle ut fra et individuelt tilpasset og helsefremmende, sykdomsforebyggende, behandlende, lindrende og/eller rehabiliterende perspektiv • innehar en reflektert holdning og anvender kunnskaper og ferdigheter i kommunikasjon og samhandling med den eldre og hans/hennes pårørende
Avansert geriatriske sykepleiere (2) • kommuniserer og drøfter faglige problemstillinger med andre medisinske og helsefaglige faggrupper • tar initiativ til og deltar i tverrfaglig samhandling • analyserer relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger • bidrar til nytenking og innovasjonsprosesser og arbeider målrettet for å styrke smidige og sammenhengende pasientforløp, helsehjelp på riktig nivå og økt pasientsikkerhet • initierer og gjennomfører selvstendig, avgrensede utviklingsprosjekter • deltar i forskning for å forbedre helsetjenestetilbudet generelt og sykepleietilbudet spesielt til eldre med helse- og funksjonssvikt
AGS Masterprogram – 4 Moduler Modul A: Avansert klinisk sykepleie (25 sp) • Emne A1: Avansert klinisk geriatrisk sykepleie I (10 sp) • Emne A2: Avansert klinisk geriatrisk sykepleie II (15 sp) Modul B: Sykepleievitenskapens idégrunnlag (20 sp) • Emne B1: Sykepleievitenskapens teori og verdigrunnlag (10 sp) • Emne B2: Kvalitetsarbeid i sykepleietjenesten (10 sp) Modul C: Vitenskapelig tenkning og metoder (15 sp) • Emne C1: Vitenskapsteori (5 sp) • Emne C2: Metode (10 sp) Modul D: Basalfag og sykdomslære (30 sp) • Emne D1: Normal aldring (fysisk og psykososialt) (5 sp) • Emne D2: Patofysiologi, sykdomslære, utredning og behandling (20 sp) • Emne D3:Farmakologi (5 sp) Modul E: Masteroppgave (30 sp)
AGS Masterprogram ved UiOVeiledet klinisk praksis – en sentral læringsform • 456 timer praksis – 396 t veiledet praksis og 60 t ikke veiledet praksis • Felles praksisstudier • Klinikker • Abildsøbo- og rehabiliteringssenter • Bjerke bydel-hjemmetjester • Ferdighetslab / Ferdighetssenter RH • Individuelle praksisstudier • Kommunehelsetjenesten og Spesialisthelsetjenesten • Sykehjem • Hjemmesykepleie • Allmennlegekontor • Sykehusavelinger og poliklinikker i somatikk og psykiatri • Internasjonal hospitering • Mappe med arbeidskrav
Innføring av AKS-rollen i helsetjenesten (OECD, 2010)* Hemmende og fremmende faktorer innen fire områder: • Profesjonsinteresser blant leger og sykepleiere • Organisering av tjenesten og finansieringssystemet • Lovgivning og regulering av helsepersonellets arbeid og oppgaver • Utdanningssystemets evne til å utvikle sykepleiernes handlingskompetanse og kliniske ferdigheter *OECD. Nurses in advancedroles: a description and evaluationofpractices in 13 developedcountries. Report no. DELSA/HEA(2010)/1/REV1; 7 Apr 2010.
AGS Masterprogram ved UiO • Utviklet i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund • Avansert klinisk praksis innebærer utvidet ansvars- og funksjonsområde for sykepleiere • NSF er en pådriver for utvikling av sykepleiefag og profesjonen • NSF har vedtatt økonomisk støtte til medlemmer som tar AGS master • NSF Landsmøtesak 7/2011 – Utdanning, fagutviklng og forskning • Det etableres masterutdanninger som kvalifiserer til nye roller for klinisk ekspertsykepleiere (nursepractitioner) innen ulike felt for avansert klinisk praksis • Det skal utarbeides en strategi og innhold ift klinisk ekspersykepleie / avansert klinisk praksis
AGS – et nytt trinn i omsorgstrappen? • Forskningsprosjekt for å fremme helsetjenestens forberedthet for den nye rollen som AGS • Samarbeid mellom Avdeling for sykepleievitenskap og et utvalg av kommuner (for eksempel AGS-studentenes arbeidsgivere) (Finansiert av Ekstrastiftelsen/Norske kvinner sanitetsforening)