ØKONOMISTYRING I KOMMUNENE

1. ØKONOMISTYRING I KOMMUNENE MÅLØY 18.11 2013 Professor Bjarne Jensen

2. Hvorfor offentlig virksomhet? • Regulering, styring, planlegging av samfunnsutv. • • Fellesgoder: Forsvar, rettsvesen, samferdselsnett, parker mv. – Markedet fungerer ikke. • • Naturlige monopoler: Vann og avløp, forsyningsnett elektrisitet osv. – Markedet gir dårligere løsninger. • • Individuelle tjenester: Helse- og sosialomsorg, utdanning, oppvekst og kultur som det politiske flertall ikke ønsker at markedet skal løse. • FELLESGODER PRODUSERES I OFFENTLIG REGI FORDI DE LØSES MER EFFEKTIVT/BEDRE ENN OM VI LAR MARKEDET IVARETA DET REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

3. MISFORSTÅELSE AT PRIVAT VIRKSOMHET ER VERDISKAPNING, MENS OFFENTLIG VIRKSOMHET ER FINANSIERT AV PRIVAT VERDISKAPNING EKSEMPEL PÅ OPPFATNINGER: Jon Olav Mjølhus partner i Epsilon Capital, Kronikk i Dagens Næringsliv 04.08.2010. • ”Det er fortsatt, og enn så lenge, over dobbelt så mange som jobber i det private som det offentlige. De sistnevnte lønnes av de førstnevnte. Ikke omvendt. ””Ingress Velferd kommer fra verdiskapning – og i den rekkefølgen. Du blir ikke rikere av å åpne en bar og ha deg selv som kunde. Andre land må øke skattene, men Norge bør gjøre det motsatte.” Bjarne Håkon Hanssen ved overgan fra off. virk. til Konsulentbransjen: • ”Hadde brukt mesteparten av sitt voksne liv til å bruke penger nå skulle han i stedet skape verdier” REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

4. M. Tetchner VG 29/6 2012:«Vår offentlige sektor, ikke minst hver krone som brukes til å betale politikere, betales av privat sektors overskudd.» Forsker Anne Marie Stamsø: OFFENTLIG SEKTOR «LEVER» NEMLIG AV PRIVAT SEKTOR I DEN FORSTAND AT VERDIENE SOM SKAPES I PRIVAT SEKTOR, GÅR TIL Å FINANSIERE OFFENTLIGE TJENESTER» Velferdsstaten i endring. Gyldendal akademiske. S 59. Stein RegaardLos sjefsøkonom: Flåthen taler på vegne av dem som skaper verdier, ikke bare de som finansieres over offentlige budsjetter” (Sitat fra intervju i forbindelse med 60 årsdagen Aftenposten 22. mars 2011) REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

5. PUBLIC CHOISE – NYE TEORIER OM OFFENTLIG VIRKSOMHET BAKGRUNN VEKSTEN I OFFENTLIG SEKTOR: • INDIREKTE KOSTNADER KNYTTET TIL EFFEKTIVITETSTAP VED ØKT BESKATNING • STYRINGSSVIKT I OFFENTLIG VIRKSOMHET FORDI POLITIKERE OG ANSATTE HAR INCITAMENTER TIL Å UTVIKLE OFFENTLIG VIRKSOMHET FOR Å FREMME EGNE INTERESSER OG MÅL KONSEKVENSER: • OFFENTLIG SEKTOR BØR VÆRE SÅ LITEN SOM MULIG • OFFENTLIG SEKTOR BØR STYRES ETTER SAMME PRINSIPPER SOM MARKEDSSTYRT VIRKSOMHET REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

6. OFFENTLIGE UTGIFTER. PST.ANDEL BNP OECD LAND REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

7. Vekst i offentlig og privat konsum REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

8. Utvikling i sysselsatte årsverk privat og offentlig virksomhet (Tallgrunnlag nasjonalregnskapet) REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

9. PRIVAT OG KOMMUNALT KONSUM. VEKST I FASTE PRISER 2002-2011. KILDE SSB REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

10. KOMMUNALE INNTEKTER OG SAMLET RESSURSBRUK I NORGE. 2002 100 REALVEKST REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

11. BAUMOLEFFEKTEN Visse arbeidsintensive tjenester legger ikke til rette for rasjonalisering. Eksempler: • Vanskelig å rasjonalisere framføringenav Bethowens fiolinkonsert eller Ibsens teaterstykke ”Et dukkehjem” • Gjelder også en rekke håndverktjenester – frisørtjenester, elektrikertjenester og lignende. • I en stor del av offentlig virksomhet gjelder lignende forhold om standarden skal opprettholdes. Eks. Pleie - og omsorgstjenester, undervisning og oppvekst, helsetjenester, kulturtilbud. Der Baumoleffekten gjør seg gjeldende blir produksjonen relativt sett mer kostnadskrevende ettersom rasjonaliseringseffekten skrider fram i sektorer der rasjonalisering er mulig (industriproduksjon og produksjon i landbruk og fiske). REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

12. Sysselsetting private tjenester og offentlige virksomhet. (Prosentandel av årsverk tjenester) REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

13. OFFENTLIG VIRKSOMHET ER VERDISKAPNING, MEN STYRES, FORDELES OG FINANSIERES PÅ ANDRE NMÅTER ENN FORRETNINGSVIRKSOMHET • OFFENTLIG PRODUKSJON ER VERDISKAPNING PÅ LINJE MED PRODUKSJON I MARKEDER OFFENTLIG PRODUKSJON/FELLESGODER FORDI MARKEDSLØSNINGE • ER IKKE EFFEKTIVE SAMFUNNSØKONOMISK • UØNSKETE FORDELINGSVIRKNINGER - OFFENTLIG PRODUKSJON FORDELES ETTER ANDRE PRINSIPPER NPM – STYRINGSMETODER FOR OFFENTLIG PRODUKSJON BASERT PÅ KONKURRANSE ELLLER ”KUNSTIGE MARKEDER/KVASIMARKEDER” – OFFENTLIG EGENREGI OPPFATTES SOM MONOPOLVIRKSOMHET

14. HOVEDKONKLUSJON –NPM ELLER FORVALTNINGSSTYRING • DET KAN HVERKEN DOKUMENTERES ELLER FORVENTES AT NPM-METODENE GIR LAVERE KOSTNADER OG MERE EFFEKTIV DRIFT AV VELFERDSTJENESTENE • SÅ LENGE FINANSIERINGEN BEGRENSER OMFANG OG KVALITET PÅ VELFERDSTJENESTENE VIL VALGFRIHET VÆRE BEGRENSET VED VALG AV ORGANISERING BØR VEKTLEGGES • FORDELINGSVIRKNINGER • STYRINGSMULIGHETER • INDIREKTE KOSTNADER: HØYERE TRANSAKSJONSKOSTNADER, OMSTILLINGSKOSTNADER OG VIRKNINGER PÅ SKATTEINNTEKTER INDIREKTE KOSTNADER KAN SAMLET UTGJØRE RUNDT 10 PST AV KONTRAKTSSUMMENE VED KONKURRANSEUTSETTING REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

15. Offentlig velferdsgoder Disponerer inntekter for å dekke fellesbehov/tjenester Resultat i form av økonomisk overskudd er irrelevant Resultat vanskelig å måle/lar seg ikke måle med enkle indikatorer Budsjett bindende vedtak om ressursbruk Regnskapet registrerer om midlene er brukt i henhold til vedtak Forretningsvirksomhet: Har kostnader for å skape inntekter. Budsjettets betydning omdiskutert. Internt dokument/løs plan for å skape størst mulig økonomisk resultat/profitt. Mål - maksimere økonomisk overskudd. Regnskapet viser det økonomiske resultat Forskjeller økonomistyring – forretning og offentlig velferdsgoder REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

16. Forskjell i økonomiprosess - forretningsvirksomhet og offentlige velferdsgoder REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

17. HOVEDFUNKSJONENE I ØKONOMISTYRING I OFF. VIRK • ØKONOMISK PLANLEGGING OG BUDSJETTERING FOR Å TREFFE BESLUTNINGER OM DEN VIRKSOMHET SOM SKAL DRIVES 2. ØKONOMISKE DRIFTS - OG KONTROLLOPPGAVER KNYTTET TIL GJENNOMFØRING AV VIRKSOMHETEN 3. KONTROLL MED GJENNOMFØRING OG EFFEKTIVITET I OFF. VIRKSOMHET

18. VERKTØY I ØKONOMISTYRING I OFFENTLIG VIRKSOMHET REGNSKAP – REGISTRER VIRKSOMHETENES UTGIFTER , INNTEKTER OG FINANSIELL STATUS OG VERDIER ÅRS BUDSJETT – PLAN FOR UTGIFTER , INNTEKTER OG FINANSIELL STATUS SAMMENKOBLET MED VIRKSOMHET I KOMMENDE ÅR ØKONOMISKE PLANER/LANGTIDSBUDSJETT – PLANER FOR UTGIFTER, INNTEKTER OG FINANSIELL STATUS FOR EN LENGRE PERIODE VANLIGVIS 4 ÅR SAMMENKOBLET MED VIRKSOMHETENS AKTIVITET ØKONOMISKE ANALYSER REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

19. FORSKJELLER I VERKTØY OFFENTLIG OG PRIVAT VIRKSOMHET STATS- OG KOMMUNEFORVALTNING HAR STANDARISERTE OG FORMELLE KRAV BÅDE TIL REGNSKAP OG BUDSJETT I LOVER OG KONKRETE REGLER OG RETNINGSLINJER FORRETNINGSVIRKSOMHET HAR INGEN KRAV OM BUDSJETT KUN KRAV TIL REGNSKAP PRINSIPPER OG REGLER FOR REGNSKAP I OFFENTLIG VIRKSOMHET OG FORRETNINGSVIRKSOMHET ER FORSKJELLIGE HOVEDFORSKJELLEN AT FORRETNINGSREGNSKAPETS VIKTIGSTE RESULTATMÅL ER Å VISE VIRKSOMHETENS LØNNSOMHET OG ØKONOMISKE INNTJENING MENS DET I OFFENTLIG VIRKSOHET SKAL VISE HVILKE INNTEKTER VI HAR HATT OG HVORDAN DE ER BRUKT REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

20. PLANSYSTEMENE I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER • KRAV TIL PLANLEGGING OG PLANSYSTEMENE ER LOVFESTET OG SYSTEMATISK BYGGET OPP • KOMMUNEPLAN –TIDLIGERE GENERALPLAN - OMFATTER HELE KOMMUNENS VIRKSOMHET – FYSISK PLAN • SEKTORPLANER – NEDFELT BESTEMMELSER I SÆRLOVER • ØKONOMIPLAN – 4 ÅRSPERSPEKTIV – LANGTIDSBUDSJETT • ÅRSBUDSJETT NOEN AV UTFORDRINGENE: • KONSISTENS OG SAMMENHENGER MELLOM DEM – HVORDAN KLARE Å IVARETA DET • HVORDAN FORHOLDE SEG TIL ENDRINGER I FORUTSETNINGER • PROSESSER OG SYSTEMER SOM KOBLER DEM SAMMEN, • HVEM SKAL DELTA I PROSESSENE REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

21. SYNET PÅ PLANLEGGING HAR ENDRET SEG LANGTIDSPLANER MED FOR KONKRET INNHOLD KOM I MISKREDIT ETTER SOVJETUNIONENS SAMMENBRUDD ØKONOMISKE PLANER ER VANLIGVIS STRATEGISKE PLANER 1. MÅL – HVA SKAL OPPNÅS? 2. ALTERNATIVE TILTAK /LØSNINGER 3. KONSEKVENSBEREGNINGER 4. HANDLINGSPLAN – LØSNINGER FYSISKE PLANER – MER KONKRETE OPPLEGG FOR GJENNOMFØRING AV TILTAK REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

22. HOVEDSPØRSMÅL ØKONOMISK PLANLEGGING OG BUDSJETTERING • FASTSETTE ØKONOMISKE RAMMER FOR OFFENTLIG VIRKSOMHET • FORDELE ØKONOMISKE RAMMER PÅ OPPGAVER OG FORMÅL – HVORDAN SØRGE FOR Å ARBEIDE MED RIKTIG SAK / YTRE EFFEKTIVITET (EFEKTIVITETSKRITERIET VELFERDEN/NYTTEN AV SISTE KRONE ER LIK TIL ALLE FORMÅL – DERSOM DET IKKE ER TILFELLE KAN VI VED Å OMFORDELE MIDLER FRA FORMÅL MED LAVERE GRENSENYTTE TIL FORMÅL MED HØYERE GRENSENYTTE ØKE DEN SAMLEDE VELFERD) • HVILKE TILTAK OG RESSURSER SKAL BRUKES FOR Å LØSE OPPGAVEN. HVORDAN ARBEIDE MED SAKEN PÅ RIKTIG MÅTE / INDRE EFFEKTIVITET

23. Budsjettets hovedfunksjoner: • Konstitusjonell /legalitetsfunksjon • Politisk funksjon • Administrativ funksjon • - Informasjonsfunksjon

24. BUDSJETTSYSTEMER / TEKNIKKER • TRADISJONELT BUDSJETT – INNTEKTER OG UTGIFTER FORDELT PÅ KONTI • PRESTASJONSSBUDSJETTER –BEVILGNINGER KOMBINERES MED PRODUKSJONSMÅL OG PRODUKTIVITET OG ENHETSKOSTNADER KAN BEREGNES • PROGRAMBUDSJETTER – SYSTEMATISK INNDELING AV BUDSJETTET ETTER FORMÅL OG TILHØRE4NDE TILTAK • NYTTE – KOSTNADS ANALYSER • RAMMEBUDSJETTERING – ØKONOMISK RAMME BASERT PÅ ERFARINGER / TIDLIGERE FORBRUK/ØNSKET FORDELING. STOR INTERN FRIHET TIL Å DISPONERE RAMMEN • NULL - BASE BUDSJETTERING – BEVILGNINGENE GIS EN FULLSTENDIG GJENNOMGANG /REVURDERING. • INPUTBUDSJETTERING – BEVILGNINGER TIL INNSATSFKTORER/RESSURSER • OUTPUTBUDSJETTERING – HVA SKAL LEVERES/PRODUSERES

25. EFFEKTIVITETS / PRODUKTIVITETS -BEGREPER • ARBEIDSPRODUKTIVITET= PRODUKTMENGDE/ARBEIDSINNSATS • PRODUKTIVITET=PRODUKTMENGDE/RESSURSMENGDE=PRODUKTMENGDE/TOTALKOSTNAD • ENHETSKOSTNAD=TOTALKOSTNAD/PRODUKTMENGDE=1/PR-ODUKTIVITET • EFFEKTIVITET=RESULTAT/RESSURSINNSATS • KOSTNADSMINIMERING – HVORDAN PRODUSER EN GITT MENGDE ELLER ET GITT MÅL NÅS MED LAVEST MULIG KOSTNADER • PRODUKTMAKSIMERING – GITT EN BESTEMT BEVILGNING HVORDAN PRODUSERE MEST MULIG • VELFERDSEFFEKTIVITET = VELFERDSEFFEKTER / RESSURSMENGDE SELV RØYNDE FORSKERE KLARER IKKE Å HÅNDTERE SLIKE BEGREPER – SÆRLIG BLANDES BEGREPENE PRODUKTIVITET OG EFFEKTIVITET

26. REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST