E N D
1. Barns lek i barnehagen- De voksnes rolle Kurs RKK Ofoten
Narvik
17.04.2008
Jon Olaf Berg - høgskolelektor
3. Hvorfor lek i barnehagen? Hvorfor ikke? – Hvorfor leker barn, og hva erfarer/lærer barn i lek?
Lek ”det naturligste av verden” for barn?
Barn leker fordi det er artig! – Ikke for å lære noe!
Likevel lærer barn utrolig mye av å leke. ”Leken er naturens egen fiffige måte å lære på” (B.K. Olofsson)
En lekende innstilling: ”Her – og – nå”; leken et mål i seg sjøl. Mens voksne ofte(st) har mål for alt vi gjør?
Barn i lek, er i en flytsone (Cszikszentmihaliy). Dvs at de er i en tilstand der de er fullt engasjert i det de holder på med, opplever mestring og er indre motivert (og glemmer verden utenfor, for en stund).
4. Andre kjennetegn på lek (og lekende barn) Frivillighet. – Ingen kan tvinges til å leke! (Dvs de kan tvinges til å utføre handlinger som andre definerer som lek.)
Det er bare på liksom! – (Lek ”suspensjon av virkeligheten”)
Lek forutsetter kommunikasjon!
Lekende barn er glade barn! – Men det betyr ikke at lekens tema er glade eller positive. Lek kan være en måte å ta opp og bearbeide negative og truende erfaringer/inntrykk.
Er dette hele sannheten? – Neppe.
Lek kan også innebære konkurranse, om å bestemme, om å få være sammen med noen. Lekende barn kan ekskludere andre barn fra leken.
”Den onde lek”? – Kan lekende barn bli så oppslukt av en ”farlig lek”, at de overser andre barns signaler om at de ikke er med på leken?
5. Hva lærer barn av å leke? Motoriske ferdigheter.
Språklige ferdigheter. (Muntlige, og skriftlige?)
Kommunikasjon på flere nivåer: Ved signalet ”Dette er lek” (metakommunikasjon) skilles det mellom lek og ikke-lek.
Kunnskap om/kjennskap til seg selv, i relasjon til andre.
Kunnskap om virkeligheten/verden? – Barn som leker rollelek, lærer de å bli buss-sjåfører, brannmenn, mødre og fedre? – Eller lærer de om en kompleks verden med ulike roller? (”Lekende læring i skolen?”)
Å takle konflikter/samarbeide. – Dels ved å leke ut opplevde konflikter og bearbeide frykt; dels ved å samarbeide om utvikling av leken.
Å kommentere negative/kritiske erfaringer?
6. Voksenrollen i forhold til barns lek Leken fødes på stellebordet. (Olofsson)
I det tidlige samspillet barn – omsorgsperson, lærer barn grunnleggende samhandlingsferdigheter:
Gjensidig forståelse, intensjon og fokusering.
Formidling av mening og følelse av entusiasme.
Turtaking i kommunikasjon. (Fra Orion/Marte Meo)
Disse samsvarer med grunnleggende lekferdigheter:
Enighet, gjensidighet og turtaking. (Olofsson)
Voksne støtte/beskytte barns lek i barnehagen, ved
Å gi rom og tid for lek;
Være til stede som ”trygg base”;
Delta i lek, og slik vise at leken er viktig, - på barns premisser, men også for å bidra til utvikling av lektema;
Stimulere lek ved formidling av historier med mer…
7. Hvordan kan voksne være/bli gode lekpartnere? Må vi være ”lekne” for å delta i barns lek?
Kan voksne gi slipp på kontrollen, for å gå inn i leken på lekens og barnas premisser, uten å styre/kontrollere den?
Egenskaper hos ”lekende voksne”:
Kreativitet, fantasi, humor, selv-u-høytidelighet, evne til å tro på en fiksjon.
Lydhørhet, evne til å konsentrere seg/være i leken.
Evne til å se og høre alle barna, og respondere på alles leksignaler. (Dvs som voksen: Ivareta alle barn som deltakere i leken, og slik kanskje motvirke uheldige maktrelasjoner mellom barna?)
Opprette ”lekverdener” i barnehagen, bruke ”lærer i rolle” som arbeidsmåte. (Lindqvist)
8. Barn som ikke leker Er det alvorlig at ikke alle barn leker/får være med/vil være med i (god) lek sammen med andre barn?
Barn som ikke leker ? en risikogruppe, for å utvikle sosiale og psykiske problemer.
Ulike grunner til at barn ikke leker/ikke kommer inn i lek:
Mangler lekferdigheter/forstår ikke leksignaler
Er redde/usikre, har lav selvoppfatning (”usynlige” barn)
Foretrekker å være sammen med voksne (”veslevoksne”)
Holdes utenfor leken fordi de oppleves som dominerende
Bråkmakerne/”ødeleggerne”, som har kommet inn i en vond sirkel i f.h.t. andre barn
Voksnes store betydning for å skape ”gode sirkler”, av gode lekerfaringer, styrket selvoppfatning, bedre relasjoner til både voksne og andre barn. – Krever tålmodighet og fokus.
9. Fokus på læring i barnehagen, i konflikt med lekens plass i barnehagepedagogikken? Syn på læring: Lærer barn best/mest ved formelle eller uformelle læringsprosesser? Hvordan fremmer man best ”grunnleggende lese-, skrive- og matematikk-ferdigheter”?
Viktig spørsmål: Hva skal vi bruke tid på i barnehagen? – Vil fokus på formelle læringsprosesser gå ut over tid og rom for den ”unyttige” leken?
Går det an å tenke at ved å vektlegge leken, vil barna også gjøre erfaringer som fremmer ”glsm”? – Særlig kanskje hvis voksne deltar i og viser at leken har verdi?
Lek og kreative prosesser: Lek som forutsetning for arbeid med estetiske læringsprosesser (a la Reggio Emilia). Dvs at fantasien er en viktig kraft i læring ved hjelp av sanser og dokumentasjon av læringsprosesser.