180 likes | 347 Views
Ledet til lederutvikling Delrapport 2 fra Evaluering av den nasjonale rektor-utdanningen. Ingunn Hybertsen Lysø og Bjørn Stensaker. Hva er den nasjonale rektorutdanningen?. St.meld 31 (2007-2008): Behov for nasjonalt tilbud i ledelse for rektorer og skoleledere
E N D
Ledet til lederutviklingDelrapport 2 fra Evaluering av den nasjonale rektor-utdanningen Ingunn Hybertsen Lysø og Bjørn Stensaker
Hva er den nasjonale rektorutdanningen? • St.meld 31 (2007-2008): Behov for nasjonalt tilbud i ledelse for rektorer og skoleledere • Utdanningsdirektoratet ansvar for utforming av tilbudet: Nasjonal utlysning av tilbudet • Seks utdanningsinstitusjoner har fått ansvaret for å drive tilbudet: UiO, UiB, NTNU, BI, HiOA, og AFF/NHH • Løpende evaluering ved NIFU og NTNU Samfunnsforskning
Fire evalueringsrapporter i perioden 2011 - 2014 • Rapport 1: Litteraturoversikt, kunnskapsstatus, etablering av en teoretisk referanseramme • Rapport 2: Om programtilbudene: hvordan tilbyderne har designet og organisert sine studietilbud, og hva deltakerne mener om kvaliteten på opplæringen • Rapport 3: Om deltakernes opplevelse av endring og utvikling i egen hverdag • Rapport 4: Samlet oppsummering – inkludert casestudier der man har forsøkt å «spore» organisasjonsendring i 12 skoler
Delrapport 2: Programkvalitet • Hva kjennetegner de seks programtilbydernes intensjoner med egen rektorutdanning? Hvilke ideer presenteres i anbudene, og hvilke praksiser og perspektiver antydes i deres beskrivelser av programmene? - Eksisterer faglige frihetsgrader i et relativt stramt styrt statlig opplegg? • Hva kjennetegner deltakernes synspunkter på rektorutdanningen? Hvilke forventninger har deltakerne til programmet, og hvordan vurderer de utdanningens kvalitet og relevans? - Deltakerne vil sannsynligvis ha ulike forventninger og behov. Ivaretas dette hos tilbyderne?
Tilbydernes intensjoner og organisering av programmene • Pedagogiske forhold ved programtilbudene • Organisering og ledelse • Strukturelle aspekter • Målsettinger og faglig innhold • Læringsformer, ferdighetstrening • Arbeidskrav og vurdering • Programmene veldig forskjellige!
Eksempler på variasjon (1) • Noe variasjon i oppstartstidspunkt på året • Relativt lik varighet i antall semester – BI noe kortere • Stor variasjon i antall samlinger og antall dager
Eksempler på variasjon (2) • Ulik orientering når det gjelder ambisjoner: • Noen mer orientert mot elevers læringsresultater enn av elevers læringsmiljø • Styring og administrasjon vektlegges i mindre grad • Mer orientering mot pedagogisk ledelse enn mot administrativ ledelse • Fokuset i endring og utvikling noe ulikt; elevers læring, skolen som organisasjon, skolens mandat i samfunnet (individ – organisasjonsorientering)
Eksempler på variasjon (3) NTNU, UiB og UiO har ulike varianter av mappevurdering, mens AFF, BI og HiO har mer tradisjonell vurdering
Hva mener så deltakerne? • Bakgrunnsvariabler og deltakernes forutsetninger • Forventninger til rektorutdanningen • Konkrete arbeidsoppgaver • Vurderinger av rektorutdanningen • Pedagogisk kvalitet • Praksisrelevans
Bakgrunnsvariabler Deltakerne i rektorutdanningen gjenspeiler i stor grad populasjonen
Hvorfor deltakerne startet på utdanningen? Over 80 prosent svarer at de i svært liten grad eller i liten grad har mulighet til reduksjon i sitt arbeid ifm rektorprogrammet
Hva var forventningene? Administrative oppgaver Pedagogiske oppgaver Relasjonelle oppgaver
Konklusjon • De seks programmene er til dels svært forskjellige med hensyn til pedagogiske forhold • Deltakernes har høye forventninger til programmene, og deres opplevelse av programmenes kvalitet og praksisrelevans er svært positiv – uansett hvilket av de seks tilbudene de har deltatt på Hva er mulig forklaringer på disse funnene?
Fire forklaringer 1) Samsvar mellom programtilbudene og deltakernes forventninger • Kunnskapstilegnelse/-utøvelse (kunnskapsutvikling) • «Trygghet i lederrollen» 2) Tilbydernes autonomi i utformingen av egne programmer • Eklektisk tilnærming fra nasjonalt hold har gitt faglig rom • «Trygghet i lederutviklingen»
Fire forklaringer 3) Anerkjennelse av rollen som rektor og skoleleder • Økt anerkjennelse av utøvelse av ledelsespraksis • Økt oppmerksomhet om skoleledelse som akademisk forskningsfelt 4) Skolelederes behov for støtte og nettverk • Individuell veiledning, akademisk skriving og grupper • Erfaringsdeling og felles refleksjon over praksis • Sosial arena for støtte og gjenkjenning