Møtet mellom journalister og barnevernet

1. Møtet mellom journalister og barnevernet Øystein L. Pedersen Høgskulen i Volda

2. Opplegg for foredraget 1. Hvordan journalister tenker 2. Arbeide som journalister 3. Barnevernet i media 4. Arbeid overfor media

3. Hvordan journalistene tenker- eller hvordan fortelle en historie • Poetikken (Aristoteles, 300 år f.kr.)

4. ”Det avgjørende for Poetikkens problemstillinger er som for retorikerne, spørsmålet om hvordan man skaper et ordkunstverk slik at den tilsiktede effekt hos tilhørerne blir maksimal” (Poetikken, s. 19-20) ” Det viktigste element i tragedien er komposisjon av begivenhetene” (Poetikken s. 21)

5. De som handler må enten være onde eller gode (Poetikken, s. 27) ”… tragedien vil etterligne mennesker som er verre” (Poetikken, s. 28) ”… la personene tre frem handlende og virkende” (Poetikken, s. 28)

6. ”… medlidenhet, nemlig, føler vi der hvor et menneske uforskyldt blit ulykkelig, frykt føler vi når dette menneske ligner oss …” (Poetikken s. 48) ”I tragedien bør man skape plass for det forunderlige (…) Det forunderlige behager; Bevis for dette et at alle overdriver når de forteller, for å vinne bifall” (Poetikken s. 75)

7. Hvordan journalistene tenker- eller hvordan fortelle en historie • ”Poetikken” (Aristoteles, 300 år f.kr.) • ”Det var en mørk og stormfull dag … Dramaturgi for journalister” (Kolstad, 1996)

8. ”Når den sterke motstanderen motarbeider den svake hovedpersonen, får publikum sympati for den som har et svakt utgangspunkt og VIL at det skal gå godt for ham eller henne” (Kolstad, s. 33)

9. ”KONFLIKT er altså to viljer som står mot hverandre, det nødvendige mot det umulige. To krefter som vil det motsatte, ofte representert ved det gode og det onde. Konflikt er konsekvensen av to motsatte viljer. Det er konflikten som skaper framdrift og spenning i historien når den ene viljen går til angrep, den andre går til motangrep, den første til angrep igjen, det fører til motangrep, osv … hvem vinner denne kampen? Hvilken vilje seirer, den gode eller den onde?” (Kolstad, s. 36)

10. Hvordan journalistene tenker- eller hvordan fortelle en historie • ”Poetikken” (Aristoteles, 300 år f.kr.) • ”Det var en mørk og stormfull dag … Dramaturgi for journalister” (Kolstad, 1996) • Ulike roller i dramaet

11. den gode den onde foræderen maktovergriperen hjelperen offeret den svake den barmhjertige den ansvarlige den følsomme kunstneren Ulike typer roller

12. Hvordan journalistene tenker- eller hvordan fortelle en historie • ”Poetikken” (Aristoteles, 300 år f.kr.) • ”Det var en mørk og stormfull dag … Dramaturgi for journalister” (Kolstad, 1996) • Ulike roller i dramaet • Bekrefte og avkrefte myter

13. Bekrefte og avkrefte myter • Myte: oppfatninger og føringer for oppfatninger av begivenheter, historier, kulturer, folkegrupper og institusjoner • Bygger ofte på dikotomier og roller • Mytene blir synliggjort i mediene, ved at medienes dramatiske virkemidler trekker opp kulturens grenser for hva som er akseptert

14. Medienes konfliktlinjer – kulturens grenser Utnyttelse av mindreårige Omsorgssvikt Eldreomsorg Samliv Familieliv Barnevern Miljøvern Naturødeleggelse

15. Journalisters fortellerteknikk • Journalister lager fortellinger (basert på virkeligheten) som folk ønsker å lese • Innhenter og bruker personer som kan spille de ulike rollene i fortellingene • Tar opp det som ligger utenfor kulturens grenser og debatterer det som ligger i grensen for det kulturen kan akseptere Fokuserer på konflikter og personer

16. Gjør saken levende! ”Når dikteren bygger opp fabelen og samtidig utformer språket, bør han i så høy grad som det overhodet er ham mulig, stille begivenhetene for øyet, for når han således på det livaktigste ser, som var han selv tilstede ved begivenhetene, vil han finne det riktig” (Poetikk, s. 57)

17. Sitater Foredragsholderen sier at vi kan forandre på setningsoppbyggingen til den som snakker. - Det er nemlig som regel stor forskjell på muntlig og skriftlig, sier Pedersen. Men han forteller at det er viktig å beholde meningen i det som blir sagt.

18. Formidlingstrekanten Overskrift Ingress Brødtekst (fallende viktighet)

19. Barnevernet i media • Hvilke rolle spiller barnevernet (og deres representanter) i medias beretninger/narrativer? • Hva slags type saker dreier det seg om? (hverdagshistorier, konflikter, personifiserte, generelle, ensidige) • Hvilke aktører samspiller med barnevernet og hvilke roller har disse?

20. Empiri • Fortellinger som ble omtalt i mars 2003 • Tre aviser: Aftenposten, Dagbladet, VG, inkludert nettutgaver • To tv-kanaler: NRK og TV2, inkludert nettutgaver

21. De viktigste fortellingene • ”IQ-saken” • ”Homo-adopsjon” • ”Barnesex i rorbua”

22. Barnevernet i media • Barnevernet representerer myndighetene som overkjører folket • Barnevernet blir presentert ensidig negativt • VG litt bedre enn Aftenposten og Dagbladet • Trengs mer forskning: • Hva blir det ikke skrevet om? • Hvordan påvirker medieoppslagene saksbehandlere og deres klienter

23. Barnevernets møte med media • Mangler faste talskvinner og -menn • Hvilken rolle har barnevernet i offentligheten? • forvalter • behandler • kontrollør • hjelper • byråkrat • Hva sier myten om barnevernet?

24. Vær Varsom  Etiske normer for pressen (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner)  1. Pressens samfunnsrolle 1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. 1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

25. 3. Journalistisk atferd og forholdet til kildene. 3.2.Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. 3.7.Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist. 3.8. Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil.

26. 3.9. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.

27. 4.Publiseringsregler 4.4. Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet. 4.8. Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernsaker eller rettssaker.

28. 4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt. 4.15. De som utsettes for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar, med mindre angrep og kritikk inngår som ledd i en løpende meningsutveksling. http://www.presse.no/varsom