170 likes | 323 Views
Om Kunnskapsløftet. Gjennomgåande opplæring. ”Grunnopplæringa”. Inneheld kompetansemål. Seier lite spesifikt om metode, men mange metodiske føringar. Større handlingsrom enn før. Beskriv fem grunnleggande ferdigheiter. Matematikk: Målområder i L97 vs L06. L97. L06. 2.årssteg:
E N D
Om Kunnskapsløftet • Gjennomgåande opplæring. ”Grunnopplæringa”. • Inneheld kompetansemål. • Seier lite spesifikt om metode, men mange metodiske føringar. Større handlingsrom enn før. • Beskriv fem grunnleggande ferdigheiter. Frode Opsvik, Høgskulen i Volda
Matematikk: Målområder i L97 vs L06 L97 L06 Frode Opsvik, Høgskulen i Volda
2.årssteg: gjenkjenne og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurer knyttet til hjørner, kanter og flater, og sortere og navngi figurene etter disse trekkene 4. årssteg: gjenkjenne og beskrive trekk ved sirkler, mangekanter, kuler, sylindere og enkle polyedre 7. årssteg: analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og beskrive fysiske gjenstander innenfor teknologi og dagligliv ved hjelp av geometriske begreper 10. årssteg: analysere, også digitalt, egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og anvende disse i forbindelse med konstruksjoner og beregninger 11. årssteg: bruke geometri i planet til å analysere og løse sammensatte teoretiske og praktiske problemer knyttet til lengder, vinkler og areal Døme på kompetansemål frå geometri Frode Opsvik, Høgskulen i Volda
Kunnskapsløftet i matematikk Frå kunnskapsbasert til kompetansebasert læreplan? • Kva er kunnskap? • Brukt om avgrensa viten; ofte snevert om fakta. • Kva er kompetanse? • Leveringsevne; det å kunne å løyse ei utfordring vha, fakta, ferdigheiter, ..... Frode Opsvik, Høgskulen i Volda
Matematisk kompetanse Mogens Niss: • En matematisk kompetanse er innsiktsfull parathet til å handle hensiktsmessig i situasjoner som rommer en bestemt type matematiske utfordringer Frode Opsvik, Høgskulen i Volda
Mogens Niss sine 8 matematiske kompetanser • Å kunne spørje og svare i, med og om matematikk • Tankegangskompetanse • Problemløysingskompetanse • Modelleringskompetanse • Resonneringskompetanse • Å kunne handtere matematikken sitt språk og sine reidskap • Representasjonskompetanse • Hjelpemiddelkompetanse • Kommunikasjonskompetanse • Symbol- og formalismekompetanse Frode Opsvik, Høgskulen i Volda
Matematisk kompetanse i L06 «I en matematisk kompetanse inngår det å kunne løse varierte oppgaver og problemer. I tillegg inngår språklige aspekter som det å resonnere og kommunisere ideer.» (I L97 står omlag det same i ei meir ordrik innpakning, men utan ordet «kompetanse».) Frode Opsvik, Høgskulen i Volda
Om arbeidsmåtar i L06 • «... må elevene få anledning til å arbeide både praktisk og teoretisk. Opplæringen veksler mellom utforskende, lekende, kreative og problemløsende aktiviteter og ferdighetstrening.» • Grunnleggande ferdigheiter • gir føringar på val av arbeidsmåtar (L97 har 2 sider om arbeidsmåtar i matematikk og gir i tillegg føringar knytt til måla) Frode Opsvik, Høgskulen i Volda
Grunnleggande ferdigheiter • Å kunne uttrykkje seg munnleg • Å kunne uttrykkje seg skriftleg • Å kunne lese • Å kunne rekne • Å bruke digitale verktøy Frode Opsvik, Høgskulen i Volda
Å kunne uttrykkje seg munnleg • å gjøre antakelser, stille spørsmål, argumentere og forklare en tankegang ved hjelp av matematikk. • delta i samtaler, kommunisere ideer, drøfte problemer og løsningsstrategier med andre. • Konsekvensar for arbeidsmåtane i vår undervisning? Frode Opsvik, Høgskulen i Volda
Å kunne uttrykkje seg skriftleg • å løse problemer ved hjelp av matematikk, beskrive og forklare en tankegang og sette ord på oppdagelser og ideer. • lage tegninger, skisser, figurer, tabeller og diagrammer. • bruke matematiske symboler og fagets formelle språk. • Per har 2 kroner meir enn Kari. Til saman har dei halvdelen så mykje som Hans, som har 50 kroner. Kor mykje har kvar av dei?: • Kari har x. Får likninga: (x )+ (x + 2) = 50/2. • 50/2 = 25/2 = 12,5. 11,5 + 13,5 = 25. Kari har 11,5 , Per har 13,5. Frode Opsvik, Høgskulen i Volda
Å kunne lese • å tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold og med innhold fra dagligliv og yrkesliv. • Slike tekster kan inneholde ulike matematiske uttrykk, diagrammer, tabeller, symboler, formler og logiske resonnementer. • ”Ein båt kom frå Tyskland med 2128 bilar. Han vart lossa av åtte trailerar som kvar kunne ta 14 bilar i kvart lass. Kor mange lass måtte kvar trailer ta for å losse båten dersom dei tok like mange på kvart lass?” • 2a + 3c = 2a + 3c = 5c – 3a. • Gitt ein trekant ABC, der AB = BC/2 og vinkel B er rett. BC = 8 cm. Frode Opsvik, Høgskulen i Volda
Å kunne rekne • dreier seg om problemløsning og utforskning med utgangspunkt i praktiske, dagligdagse situasjoner og problemer av matematisk art. • Til dette trengs fortrolighet med og automatisering av regneoperasjonene, evne til å bruke varierte strategier, gjøre overslag og vurdere rimeligheten av svar. • Å meistre grunnleggjande rekneoperasjonar. • Den praktiske matematikken. Kunnskapar som trengst for å fungere i samfunnet. Kvardagsmatematikk. Frode Opsvik, Høgskulen i Volda
Å bruke digitale verktøy • å kunne bruke slike verktøy til spill, utforskning, visualisering og publisering. • å vite om, kunne bruke og vurdere digitale hjelpemidler til problemløsning, simulering og modellering. • å kunne finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med passende hjelpemidler, samt forholde seg kritisk til kilder, analyser og resultater. Frode Opsvik, Høgskulen i Volda
Kva er forskjellen? • L97: ... arbeide med ... leike ... vinne erfaring .. • L06: ... skal kunne ... • L97: legg vekt på korleis det skal arbeidast • L06: … kva det skal arbeidast mot • L97: arbeidsmål for kvart årstrinn • L06: kompetansemål etter 2., 4., 7., 10., og 11. og 12. • L97: måla gitt i 201 punkt • L06: 70 punkt Frode Opsvik, Høgskulen i Volda
Kva inneber endringane? • Lærarane (kollegiet) må planlegge progresjonen for fleire år • Krev meir kunnskap/komptanse hos læraren • Både fagleg og fagdidaktisk • God kjennskap til faget si oppbygging (I heile løpet frå førskule til vidaregåande) • Kva er viktig til kva tid • Kan gi betre lokal/individuell tilpassing • Fare: • Lærebøkene tek makta i enno større grad Frode Opsvik, Høgskulen i Volda
Til drøfting: • Graving av grøfter og vandring i dei • «Å kunne rekne» i andre fag • Konsekvensar for grunnutdanninga • Konsekvensar for vidareutdanning Frode Opsvik, Høgskulen i Volda