EUs energipolitikk: hva er felles og hvem bestemmer?

1. EUs energipolitikk:hva er felles og hvem bestemmer? Nei til EU 10. Mars 2007 Kate Hansen Bundt

2. OVERBLIKK • EU og energi i tilbakeblikk • EU som energiaktør i dag • Kommisjonen/felles-skapet • Medlemslandene/egen-interessene • Kommisjonens innspill til Rådet av 11/1-07 • ”An Energy Policy for Europe”

3. Energi er ”in” igjen • Høye oljepriser de siste år har sammen med synkende egenproduksjon i EU og stigende forbruk brakt energispørsmål til fremste linje igjen (1985/86) • Kina og Indias sterke økonomiske vekst og aktive forsyningspolitikk virker truende • Russlands aktive energidiplomati og tiltakende ressursnasjonalisme økt fokus på forsyningssikkerhet og diversifisering • Press mht. energisikkerhet også økt med nye EU-medlemmer fra øst – energisolidaritet • NATOs Riga-deklarasjon forpliktelse mht energisikkerhet • FNs klimarapport av 2/2 2007 • Et utvidet EU strever med fordypning og fremdrift, spes. etter Grunnlovens fall, og en svekket Kommisjon søker nye integrasjonsinitiativ for å gjøre seg selv og EU nyttig!

4. TILBAKEBLIKK • EKSU, EURATOM - energi som motor for europeisk integrasjon • Økonomisk og sikkerhetspolitisk motivert • EKSU raskt irrelevant, Euratom mislykkes • Oljekrise i 1973 – 9 medlemsstater forfølger egne nasjonale energimål • Ulike reaksjoner på avhengighet fra OPEC (IEA 1975) • EU-landene har i alle år fulgt ulike strategier: • Mens Storbritannia og Holland har hatt betydelig egenproduksjon av olje og gass, har Frankrike satset på atomkraft og delvis LNG-import fra Algerie. • Italiaog Spania har sine rørledninger til Nord-Afrika, mens Tyskland lenge har subsidiert sin gamle kullindustri in absurdum.

5. TILBAKEBLIKK • 1990-tallet: Kommisjonen initiativer for et åpent felles indre energimarkedet • 1985/86-2003/04: Lave energipriser – troen på kjøpermakt stor • EU prioriterte liberalisering, ikke forsyningssikkerhet • El- og gassdirektiv vedtatt 1997/98 • Modell britisk liberalisering • Motstand spesielt i Tyskland og Frankrike • Ingen europeiske selskaper, nasjonale el. tonasjonale • Grunnlovsteksten 2003/05 • Definerer kommisjonen/fellesskapets kompetanse • Eneste legale dokument - ikke vedtatt

6. EUs kompetansefordeling • Grunnlovstraktaten begrenser fellespolitikken til: • å sikre et internt fungerende energimarked (NB! regelverket) • forsyningssikkerhet • energiøkonomisering • utvikling av nye og fornybare energiformer • Alt fra valg av ulike energiformer til bilaterale relasjoner er fortsatt opp til statene selv • Statens valgfrihet og ressursstatens prerogativ opprettholdes innad • Kommisjonen ser seg som ”…a facilitator” – tilrettelegger utad • Nye energiinitiativer fra Kommisjonen: • EUs Grønnbok om energi av mars 2006 • Strategipapiret: ”An Energy Policy for Europa” av 11/1 2007

7. ”An Energy Policy for Europe” • En større energipakke som skal ende med nytt energiloveverk innen 2008/09 • Et verktøy for å nå mål i Lisboa-prosessen og møte klimautfordringer • Hovedinnhold i Kommisjonens forslag: • Klimasikkerhet • Fornybar energi • Indre marked • Felles ytre energipolitikk • Energisolidaritet i krise (nye EU-lands bekymring) • Energiøkonomisering (spare 20% i forbruk 2020) • Forskning & utvikling (CO2-fangst & lagring)

8. Klimasikkerhet & Fornybar energi • Kommisjonens forslag til Rådet: • Bindende forpliktelse nå om 20% reduksjon i CO2-utslipp innen 2020 ifrh til 1990-nivået i EU27 • Bindende forpliktelse nå om 20 % andel fornybar energi i EUs energiforbruk i 2020 • Atomkraft: ”low-carbon-energy sources” viktig i klimapolitikken! • Men hvor ambisiøst? • EU27 vil nå dagens Kyoto-mål innen 2012 (utslipp minus 8 %) • Referansepunkt 1990-nivå – EU27 mye forurensende kullkraft • Stordriftsfordel: felles EU-mål og kvotehandel mellom medlemmene • Kommisjonen rolle som EU-landenes ”innpisker” og ”dårlige samvittighet” • EU-innbyggerne overraskende positive til Kommisjonens lederrolle (Eurobarometer: 61 % for løsning på EU-nivå)

9. Indre energimarked • El- og gassdirektivet fra 1997/98 ikke gitt tilsiktede virkning – økt konkurranse & lave priser • Mangelfull oppfølging/motstand, spes. Tyskland og Frankrike - ”national champions” – samt høye oljepriser fra 2003 • Kommisjonen gjør nytt forsøk på et liberalisert indre el- og gassmarked ved forslag som ligner Norge • Sikre liberalisering ved TPA (tredjeparts adgang) • Forpliktelser til full eiermessig oppsplitting (unbundling) ved å skille distribusjon (rør/ledninger/statnett) fra produksjon og salg (gass/kraftselskapene/statkraft) • Uavhengige operatører skal drive rør/ledninger • Uavhengig ”regulator” overvåker (NVE) - Kommisjonen vs. Nasjonale regulatorer? • Kommisjonens rolle det indre marked pådriver & vokter

10. Fellesytre energipolitikk i EU? • Kommisjonen understreker viktigheten av EU ”speaking with one voice” i int’l energispørsmål • Ordbruken er moderert noe ifrh. til mars 2006 – frykter gass-OPEC? • I Grønnboken (2006) argumenterte Kommisjonen sterkt for de fordeler som kan oppnås ved en felles ytre energipolitikk , spes. innen gassforsyninger • Kommisjonspresident Barroso mars 2006: • ”EUs globale konkurranseevne avhenger av prisen på energi”. EUs eksplisitte mål er lavere gasspriser!

11. EUs gassbehov fordobles? • Gassforbruket i EU utgjør i dag 25 % av EUs samlede energiforbruk • 46 % av gassen produserer innenfor EU • 25 % kommer fra Russland • 15 % fra Norge og de resterende • 14 % fra Nord-Afrika, Midt-Østen og Nigeria • Mens 6-8 % importeres som LNG, resten i rør • EU regner selv med at egenproduksjonen (GB, Ne) vil halveres innen 2020, og at EUs importbehov av gass dobles over de neste 20-25 år også som følge av økt forbruk og klimamål • Sikker tilflyt av gass og lave gasspriser blir viktige mål ved siden av satsing på fornybare energikilder (20 %) & 20 % energisparing

12. Gass og konkurranseevne • Grønnboken: “Oljeprisen er global og påvirker ikke relativ konkurranseevne, oljeprodukter brukes primært som transportdrivstoff” • EU håper å kunne styrke sin internasjonale konkurranse gjennom lave, regionale priser på gass og elkraft, ved å utnytte sin geopolitiske posisjon og sin kjøpermakt • EU ser seg selv omgitt av store gassressurser (Norge, Russland, Algerie – suppleres i Nord-Afrika, Sentral-Asia, Midt-Østen) • USA (og Canadas) gassproduksjon er i nedgang, og gassprisene er vesentlig høyere enn i EU • Gr. bok: “450 million consumers acting together has the weight to protect and assert its interest”

13. Hva er målet og midlene? • Øket gass-til-gass-konkurranse mellom EUs store eksterne leverandører • Åpning av det store russiske rørledningssystem gjennom TPA (third party access). Dette kan gi europeiske kjøpere aksess til store gassreserver i SentralAsia • Bryte forbindelsen mellom oljepriser og gasspriser • Redusere lengden av langsiktige take-or-pay-avtaler • Gjennom kombinasjonen av liberalisert indre marked og konkurrerende ytre tilbydere skape lave europeiske gassmarkedspriser – samtidig som importen økes kraftig • Kommisjonens rolle: liberalisering eller maktpolitisk instrument?

14. EU nær målet for 7 år siden • EU har aldri stått tilbake for å bruke sin kjøpermakt • Det fikk EØS-medlem Norge føle i år 2000 da Kommisjonen gikk til angrep på den måten Norge organiserte sitt gassalg på – GFU-ordningen ble opphevet – likevel sådde EU tvil om inngåtte gassavtaler (statement of objection) • I nærmere 10 års energidialog med Russland har EU fokusert sterkt på TPA/unbundling, reduksjon av lange avtaler m.v. • Etter rubelkrisen i 1998 - hvor RU nærmest var bankerott - og en meningsløs privatisering av russisk energiindustri, virket oppsplitting av Gazprom innen rekkevidde • Høye oljepriser, økt produksjon og re-nasjonalisering av russisk energiindustri, har derimot snudd opp ned på forholdet mlm EU og Russland!

15. EU og energikildene • Russerne ser sin energirikdom som viktigste innsatsfaktor i økonomisk utvikling/modernisering og globale stormakts-posisjon • Illusorisk av EU å tro at Russland vil avskaffe sin maktposisjon ved å åpne sine gassfelt for EU og omgjøre sine rørsystemer til åpne ”motorveier” for et EU som ikke får sine egne selskaper til å gjøre det samme med sine egne rør/ledninger • Kommisjonen dessuten uten forhandlingsmakt på EUs vegne • Statene bestemmer selv hva slags energiform de vil bruke, og hvor denne skal komme fra! • Per i dag er det lite som tyder på at Kommisjonens ønske om samordning av ytre energirelasjoner er sterkere enn enkeltlandenes interesse i å sikre egne energiforsyninger! • EU-formann Tysklands bilaterale relasjon til Russland god illustrasjon

16. Tysk spagat • Hvordan støtte styrking av EUs felles energipolitikk, uten å skade egne interesser? • Skal reforhandle EUs partner-skapsavtale med Russland • Kreve liberalisering i RU? • Kritikk av menneskerettigheter etc • Prioritert omstridt Østersjøledning tross sterk kritikk fra EU-partnere som Polen • ”Molotov-Ribbentrop”-avtalen 1939 (Radek Sikorski) • EU-formann del av problemet med å realisere EUs energipolitikk også pga energigigantene hjemme!

17. Oppsummering:Hva er felles og hvem bestemmer? • Som i andre spørsmål av vital nasjonal interesse (f.eks. ESDP) mangler EU-landene en enhetlig felles energipolitikk • Kommisjonens ”An Energy Policy for Europe” • Forsøk på å øke fellesskapets maktinnad i EU (økt konkurranse, miljøvennlig energimix, nye arbeidsplasser) og utad overfor energiprodusenter (sikker tilgang, til lave priser) • Medlemsstatene vil gjerne ha felles makt, men uten å oppgi muligheten til egen politikk på egendefinerte områder(!) • 50 år etter opprettelsen griper EU til energi som integrasjonsmotor igjen • Vil dette gjøre EU/Kommisjonen relevant igjen?