Skriveredskaps påvirkning på leksikosyntaktiske trekk

1. Skriveredskaps påvirkning på leksikosyntaktiske trekk Om tastede og håndskrevne elevtekster i VG1 Bård Uri Jensen: 2011-11-25 http://privat.hihm.no/buj/

2. Om prosjektet Overblikk over resultater Klausal kompleksitet Frasal kompleksitet Leksikalsk kompleksitet Oppsummering Innhold • Om prosjektet • Et overblikk over resultater • Noen enkeltresultater • Klausal kompleksitet • Frasal kompleksitet • Leksikalsk kompleksitet • Oppsummering

3. Om prosjektet Overblikk over resultater Klausal kompleksitet Frasal kompleksitet Leksikalsk kompleksitet Oppsummering Bakgrunn • Tema • Elevers skriving med to ulike skriveverktøy • Problemstilling • Blir leksikosyntaktiske trekk påvirket av verktøyet? • Forskningsspørsmål (eks.) • Er det mer klausal underordning i tastede tekster? • Hypotese • Flere faktorer ved verktøyet påvirker skriveprosessen og dermed skriveproduktet • Hastighet • Redigeringsmuligheter • Motivasjon • ”Smitte” fra f.eks. sosiale medier • Ulike elevgrupper påvirkes ulikt

4. Om prosjektet Overblikk over resultater Klausal kompleksitet Frasal kompleksitet Leksikalsk kompleksitet Oppsummering Teorigrunnlag • Forskning på språklige trekk i register • muntlig og skriftlig • Én undersøkelse fra 60-tallet: • For hånd • På skrivemaskin • På stenografimaskin

5. Om prosjektet Overblikk over resultater Klausal kompleksitet Frasal kompleksitet Leksikalsk kompleksitet Oppsummering Datainnsamling • 60 elever i VG1 studiespesialisering • Balansert (ikke tilfeldig) utvalg • 30 gutter + 30 jenter • 30 ”sterke” + 30 ”middels”, likt fordelt mellom kjønnene • 1 håndtekst + 1 tastetekst hver • 2 timers økter på skolen • Leserbrev til avisen • ”Bøker eller data?” • om ungdommers mediebruk og kjønnsforskjeller • ”Ungdomsfylla?” • om ungdommers alkoholvaner og foreldrenes rolle

6. Et overblikk over resultater:Prinsipalkomponentanalyse

7. Omprosjektet Overblikk over resultater Klausal kompleksitet Frasal kompleksitet Leksikalsk kompleksitet Oppsummering

8. Omprosjektet Overblikk over resultater Klausal kompleksitet Frasal kompleksitet Leksikalsk kompleksitet Oppsummering

9. Omprosjektet Overblikk over resultater Klausal kompleksitet Frasal kompleksitet Leksikalsk kompleksitet Oppsummering

10. Omprosjektet Overblikk over resultater Klausal kompleksitet Frasal kompleksitet Leksikalsk kompleksitet Oppsummering

11. Generelle forskjeller:Klausal underordning

12. Om prosjektet Overblikk over resultater Klausal kompleksitet Frasal kompleksitet Leksikalsk kompleksitet Oppsummering Subklaususfrekvens • Antall subklaususer per t-enhet (makrosyntagme) • Et vanlig mål for ”syntaktisk kompleksitet” • Høyere i samtale enn i skriftlig tekst

13. Om prosjektet Overblikk over resultater Klausal kompleksitet Frasal kompleksitet Leksikalsk kompleksitet Oppsummering Klausal underordning

14. Kjønnsforskjeller:Frasal kompleksitet: forfeltets lengde

15. Om prosjektet Overblikk over resultater Klausal kompleksitet Frasal kompleksitet Leksikalsk kompleksitet Oppsummering T-enheter med akkurat ett ord i forfelt

16. Andel t-enheter med ett ord i forfeltet

17. Om prosjektet Overblikk over resultater Klausal kompleksitet Frasal kompleksitet Leksikalsk kompleksitet Oppsummering De vanligste enkeltord i forfelt

18. Forskjeller knyttet til tekstenes lengde:Leksikalsk tetthet

19. Om prosjektet Overblikk over resultater Klausal kompleksitet Frasal kompleksitet Leksikalsk kompleksitet Oppsummering

20. Oppsummering

21. Om prosjektet Overblikk over resultater Klausal kompleksitet Frasal kompleksitet Leksikalsk kompleksitet Oppsummering Konklusjon fra prosjektet Syntaktiske variabler ser ut til å fordele seg i fire grupper: • Blir ikke påvirket av skriveverktøyet. • F.eks. klaususlengde • Blir påvirket av skriveverktøyet i en ”spontan” retning. • F.eks. subklaususfrekvens • Har ulik påvirkning på kjønnene. Blir påvirket i ”spontan” retning for en del jenter, men i ”planlagt” retning eller ingen påvirkning for gutter. • F.eks. forfeltets lengde • Blir påvirket i ”spontan” retning for de elevene som skriver mye lengre tekster på tastatur, men i ”planlagt” retning for de andre. • F.eks. leksikalsk tetthet

22. Referanser Biber, D. (1988). Variation across speech and writing. New York: Cambridge University Press. Baayen, R. H. (2008). Analyzing linguistic : a practical introduction to statistics using R. Cambridge: Cambridge University Press. Chafe, W. L. (1985). Linguistic differences produced by differences between speaking and writing. In D. R. Olson, N. Torrance & A. Hildyard (Eds.), Literacy, language, and learning : the nature and consequences of reading and writing (pp. 105-123). New York: Academic Press. Crawley, M. J. (2007). The R book: John Wiley. Halliday, M. A. K. (1987). Spoken and Written modes of meaning. In R. Horowitz & S. J. Samuels (Eds.), Comprehending Oral and Written Language (pp. 55-82): Academic Press. Horowitz, M. W., & Berkowitz, A. (1964). Structural advantage of the mechanism of spoken expression as a factor in differences in spoken and written expression. Perceptual and motor skills, 19, 619-625. Hudson, R. (2009). Measuring Maturity. In R. Beard, D. Myhill, J. Riley & M. Nystrand (Eds.), The SAGE handbook of writing development (pp. 349-362). Los Angeles: SAGE. Hunt, K. W. (1965). Grammatical Structures Written at Three Grade Levels. NCTE Research Report No. 3: National Council of Teachers of English, Champaign I. L. Kellogg, R. T., & Mueller, S. (1993). Performance amplification and process restructuring in computer-based writing. International Journal ofMan-Machine Studies, 39(1), 33-49.

23. bard.jensen@hihm.nohttp://privat.hihm.no/buj