Fleksibelt årsstudium i kirkelig undervisning (FLÅKU)

1. Følgende innlegg inneholder ingen ny teknologi eller dristige fremskritt av teknologisk art. Tvert i mot gjør prosjektet, som i aller høyeste grad er å betrakte som «work in progress», bruk av høyst allmenn teknologi tilpasset vår diffuse og allsidige målgruppe. Det vi har brukt tid på er å vurdere pedagogisk potensial og tilpasse valg av teknologi til ulike læringsmål for å gjøre dem mer fleksible. Fleksibiliteten skulle gjennomføres med velbegrunnet pedagogisk faglighet. Pedagogene i prosjektgruppen ble aldri helt enige om hva velbegrunnet pedagogisk faglighet er, men vi har likevel gjort våre valg. Dette er historien om FLÅKU

2. Fleksibeltårsstudiumikirkeligundervisning (FLÅKU) Norgesuniversitetetshøstkonferanse 2014 Tromsø Brynjulv Norheim, Prosjektleder.

3. Prosjektgruppa:et veldig lærende fellesskap

4. Bakgrunn:Nyogdiffusyrkesgruppe • Trosopplæringsreformeni Den norskekirke. Ca. 1100 nyeundervisningsstillingeri ulikeprosenter 2003 – 2014 spredtover hele landet • Målgruppe: Ansattemed et mangfoldavbakgrunner(somstudenterpå FLÅKU har vi hattbl.a. sykepleier, interiørdesigner, barnevernpedagog, hotellfagutdannet, maskinfører, folk med bachelor i språkfag, handelsutdannedeosv.) • Vi utdannertilikke-formellelæringspraksiser (tilforskjellfralektorprogrammetpåUiOoglærerutdanningenpåHiVolda), altsåtilvirksomhetsominnebærerorganisertlæringutenfordetformelleutdanningssystemet, men hvorresultaterikkeblirmåltellersjekketpåindividnivå: kirkeligundervisning

5. http://www.tf.uio.no/studier/kirkelig-undervisning/

6. Alleharlangerfaring med utdanningtilpraksisfeltetkirke • Beggehargoderessurserpåfleksibellæring • HiVoldaharlang,mens TF harkorterfaring med utdannelsetilpraksisfeltetkirkeligundervisning • Vi harlaget et fleksibeltårsstudiumtilpassetkompetansekravene for menighetspedagog (bachelor med minst 30 studiepoengkristendomog 30 studiepoengped/didaktikk) • Studietskal “snakke med” praksisfeltet,væreprofesjonsdannendeogbyggenettverksomgårut over kursperioden

7. Studietskal “snakke med” praksisfeltet,væreprofesjonsdannendeogbyggenettverksomgårut over kursperioden • Hva slags pedagogisk potensiale kan økt fleksibilisering og bruk av IKT gi denne gruppen?

8. Pedagogiskskjønn Generelle valg: - Samlingsbaserte kurs. • Alminnelig teknologi (podcast i mp3, Facebook, Fronter) • Fokus på universell utforming (ikke bare tilrettelegging men prinsipper om enkelhet, brukbarhet og pedagogisk tilgang)

9. Pedagogiskskjønn Spesifikke valg; Emner 2014 Religionspedagogikk: Casearbeid, bygge opp kunnskapsbank – wiki Filmdidaktikk: Nettleksjoner, snøgg film Kirkehistorie: Ekskursjon, artefakter, Lukket Facebook gruppe

10. Kristendommenshistorie i trosopplæringen – erfaringer • Blended learning: Samlingerognettbasertinteraksjonførogettersamling med forelesningerogfeltobservasjon i Wittenberg under reformasjonsfestivalen. Podcastbank med forelesningerpåekvivalert “standardemne”. Sluttsamling med forelesninger. • Tidligere EVU-studenterharuttryktmisnøye med Fronter, fordi de mister diskusjonerogressursersom de harjobbetoppoghattgledeav • Frontererdesignet for formelllæring, vi harsupplertdette med Facebook, somer en uformellkommunikasjonsplattform

11. Grensesnittfor medie/lenkedelingsomvirkertiltalende

12. Størsteutfordringer!Studieadministrativeforhold… • STOR velviljefrabegge hold, ogdeter bra! • Utfordring: Institusjoner med ulikesystemer, ulikerutiner, ulikeårshjul • Å finnestudieadministrativeløsningersomivaretarstudenterogbeggeinstitusjonerharværtmyemerarbeidskrevendeenn vi forutsåpåforhånd • Eksempler, 15 stp eller 10 stp? hvor registreres studentene? Studiepoenguttelling? Fungerer Fronterbroen virkelig? Frist for opptak? Regler for generell studiekompetanse håndteres ulikt.

13. Tilgjengelighet – ressurserogdilemmaer! • Enkeltå delta via pc, brettogsmarttelefon • FB sommedierendeartefaktendrerlæringsprosessen • Enkeltogbrukervennligå dele ogdrøftelenker, bilderog film • Dilemma: Nårerlærerpåjobbogikke? • Dilemma: Eksternplattformogeierskaptilinnhold • Dilemma: Privat/profesjonell

14. Studietsominteraksjonsflatemellomaktivitetssystemer • Behov i feltet (jfr. tidligereforskningsprosjekt); Historieformidlingen i trosopplæringensforsøksfasevar lite kritisk/fagbasertmed en tyngde i middelalderoglokaleforhold • Aktivitetssystem 1: Pedagogiskpraksis i lokalmenighet – kanmyeomarbeid med barn ogunge • Aktivitetssystem 2: Akademia – kanmyeomkritisk, faglighistorieforståelse • Vi somlæreremå “oversette” ogtilpasseosshvahistoriefagetkanbety i praksisvirkeligheten • Prøvingsform (semesteroppgaveistedet for klausurprøve) somleggervektpåevnetilselvstendigogkritiskkildekartleggingog – vurdering, bådelokalog global historieogformidling med bevissthet om at historieformidlingerminnepolitikk

15. Hvaerpensum/innhold? • Merenntradisjonellemedierendeartefaktersomleseteksterogforelesninger (live og podcast) • Engeström/Mwanza: E-læringendrerforutsetningene for hvordan “læringsinnholdet” blirmediert • Delingogdrøftingavbilder, film, minner (fraekskursjonen), lenker, filmer • Lærernemå re-tilpassesegbådemåten vi forberedeross, interagerer med studenteneogevaluererstudentene • Dettemå vi tenkemer over!