290 likes | 750 Views
HVA ER FORSKJELLEN OG ULIKHETEN?. NORDISKE SPRÅK. Nordiske land. Norge, Sverige, Danmark (skandinaviske land) Finland, Island Grønland, Færøyene (dansk selvstyret) Åsland (finsk selvstyrt). Vest og østnordiske språk. Oppdelinga: språkhistorisk 800- tallet
E N D
HVA ER FORSKJELLEN OG ULIKHETEN? NORDISKE SPRÅK
Nordiske land • Norge, Sverige, Danmark (skandinaviske land) • Finland, Island • Grønland, Færøyene (dansk selvstyret) • Åsland (finsk selvstyrt)
Vest og østnordiske språk • Oppdelinga: språkhistorisk 800- tallet • Vetsnordisk språk (norrønt språk) • utvikla seg fra urnordisk i viking tiden • Norsk, islandsk, færøysk og norn( utdødd) • Dansk, svensk, og norsk (felles utvikling i skandinavia) • Forskjellen: • ir(er, e moderne norsk) og ikke ar-endelser
Diftonger bevart i vestn. Norsk ”stein” og ”auga” Svensk ”sten” og ”öga” • Ju- i svensk, y : ”djur”, norsk”dyr”, dansk og islandsk: ”dýr”. Samme med nyre • Østnordisk språk • Dansk og svensk
Nordiske språk 900-tallet Rødt- vestnordisk Oransje- østnordisk Grønt- germanske språk
Svensk • Østnordisk språk • Ca. 8 mill snakker • 300 000 morsmål i Finland (Åland) • Obligatorisk skolefag i Finland • å ä ö- tre siste bokstaver i alfa.
Islandsk • Kolonisert fra Norge (ca. 870-930) • Egen nasjon i 1944 • 300 000 snakker • Engelsk og dansk fremmed språk (grunnskolen) • Fransk, tysk eller spansk (vgs)
Lager egne ord • Garasje= fransk, Bilskur= islandsk • Shoppe= skrives ”sjoppe”
Færøysk • Kolonisert av nordmenn( 800-tallet) • Under dansk styre(1300-tallet) • 1939: færøysk undervisningsspråk • 50 000 snakker • Nærmere islandsk • Stolte færøyinger
Verb: flertallsbøying og delvis person bøying eg eri, tu ert, han er, vit eru • Substantiv, adjektiv tallord og pronomen, kasusbøying (dativ, akkusativ) • Mye bruk av diftonger ( forkskjell uttalelse, skrive måte) • Á-á, Ð-ð, Í-í, Ó-ó, Ú-ú, Ý-ý, • Ingen C, Q, W, X, Z
Finsk • Uralsk språk (språk familie) • Komplisert grammatikk
Dansk Noen forkskjeller på dansk og norsk • Bløte konsonanter: smage, kage, pige • Enstavelses verb: sige,sagde, have, været, moder, fader, broder • Flertalls form i presens: vi ere, vi have, vi vasker
Svake verb i fortid: vaskede, lagede, trøstede, havde • Aldri dobbelkonsonant i utlyd på dansk: ret og slet • Æ/E:tænke, mærke, fortælle • Vanskelige tall: 40= fyrre, 50= halvtreds, 60=, tres, 70= halvfjerds, 80= firs, 90= halvfems
Bruk av låneord • Låne ord fra engelsk: eks. computer, interview, babysitter, download og weekend • Majonæse krigen: • Fordanske ordet mayonnaise(stor debatt) • I Norge: f.eks. skrive ”service” eller ”sørvis” ”pub” eller ”pøb” osv
Norsk og dansk • Union med Danmark • Dansk påvirket ikke norsk uttale • Grammatikk, rettskrivning, ordforrådet