190 likes | 328 Views
Fra lovutvalgets praksis. V/Niels R. Kiær 26.10.2013. Lovutvalgets arbeid. Lovutvalgets medlemmer: Harald Tronvik, leder Steinar Birkeland Kirsti Jaråker Johan Fr. Remmen Bodil Høstmælingen Jostein O. Mo Unn Birkeland.
E N D
Fra lovutvalgets praksis V/Niels R. Kiær 26.10.2013
Lovutvalgets arbeid • Lovutvalgets medlemmer: • Harald Tronvik, leder • Steinar Birkeland • Kirsti Jaråker • Johan Fr. Remmen • Bodil Høstmælingen • Jostein O. Mo • Unn Birkeland
Sak 09/13 stemmerett på årsmøte for styre oppnevnt av overordnet ledd • IK overtok administrasjonen av lag, og oppnevnte styre i laget, jfr. § 2-3 (3) • 3 av styremedlemmene oppnevnt av kretsen var ikke medlemmer av laget • Hadde disse stemmerett på årsmøtet i laget?
Overordnet org.ledds kompetanse • Hovedprinsipp: Overordnet organisasjonsledd kan bare foreta seg noe overfor underordnet ledd dersom den demokratiske og lovlige styringen av det underordnede leddet ikke fungerer («Minste inngreps prinsipp»)
§2-3 (1) • (1) Overordnet organisasjonsledd kan kreve å få utlevert regnskaper, protokoller, korrespondanse, bilag, medlemslister mv. fra underordnet organisasjonsledd. Underordnet organisasjonsledd plikter uoppfordret innen rimelig tid å sende kopi av mottatte revisorbrev til overordnet ledd.
§ 2-3 (2) • Overordnet organisasjonsledd kan, når det foreligger særlige grunner, innkalle til ekstraordinære ting og møter i underordnede organisasjonsledd.
§ 2-3 (2) forts. • ”Særlige grunner”, eksempler: • Laget er «dødt», og det må fattes vedtak om oppløsning • dersom det ikke eksisterer et fungerende styre • dersom styremedlemmene har fratrådt, og organisasjonsleddet selv ikke innkaller til nytt årsmøte • Fare for misbruk, illojalitet • dersom det underordnede organisasjonsledd utviser en så uforsvarlig forvaltning av virksomheten at denne står i fare for å opphøre og/eller påføre organisasjonen eller andre urimelige økonomiske tap. • Vedvarende drift for kreditors regning
§ 2-3 (3) • Overordnet organisasjonsledd kan, når det foreligger særlige grunner, overta administrasjonen av underordnet ledd og oppnevne personer til nødvendige tillitsverv. • Ingen plikt • Hvis det besluttes, må man vurdere hva man skal gjøre, hvilke implikasjoner det kan få å overta administrasjonen • Må ha hjemmel i styrevedtak
§ 2-3 (3) • Overtakelse av administrasjonen innebærer • En suspensjon av de valgte organenes myndighet med sikte på en tilbakeføring av myndigheten, dvs. tidsbegrenset • Innebærer f.eks. instruksjonsmyndighet overfor ansatte • Overordnet ledd overtar ikke ansvaret for økonomiske forpliktelser • Ansvar kan dog inntre for overordnet ledd ved uaktsomme handlinger
§ 2-3 (3) • Hvem «overtar administrasjonen»? • Krets Lag • Hvem utøver myndigheten? • Kretsstyret? • Org.sjef? • Må overordnet ledd oppnevne midlertidig styre eller kan leddet selv utøve myndigheten?
§ 2-3 (3) • Hvis overordnet ledd oppnevner styre, hvilke rettigheter har det? • I driften • På årsmøte?
§ 2-3 (3) • Styret har fulle rettigheter som styre i forbindelse med driften av laget • Det foreligger ingen hjemmel for at et styre oppnevnt med hjemmel i § 2-3 har stemmerett på årsmøtet i kraft av styrevervet, og forutsetningen om medlemskap for å kunne ha stemmerett på årsmøtet bør gjelde også i slike tilfeller.
§ 2-3 (3) • Et overordnet ledd som overtar administrasjonen av et underordnet ledd må utvise varsomhet med å påvirke den demokratiske prosessen i laget. Det er kun dersom det ikke lenger er grunnlag for en slik demokratisk prosess at et overordnet ledd kan fatte vedtak som ellers tillå medlemmene å fatte. Vedtak om oppløsning der det ikke foreligger et tilstrekkelig antall medlemmer i laget er et eksempel på dette.
§ 2-3 (4) • Hvis et organisasjonsledd ikke er i stand til å betjene sine økonomiske forpliktelser etter hvert som de forfaller, skal dette organisasjonsledd umiddelbart meddele situasjonen til overordnet organisasjonsledd. • Plikt ved illikviditet
08/13 Gruppestyre vs. hovedstyre • Særidrettsgruppe valgte gruppestyre, der gruppeleder hadde plass i hovedstyret. • Spørsmålet gjaldt årsmøtets myndighet i forhold til særidrettsgruppens myndighet.
Gruppestyret • Gruppene skal fremkomme av lagets organisasjonsplan, jf. LN § 15 (1) nr. 9 • Laget skal også bestemme hvordan gruppene skal organiseres, jf. LN § 19 (2) • Det kan besluttes at gruppestyrene kan velges av gruppen, men da bør valget godkjennes av årsmøtet. • Gruppestyret kan også velges på årsmøtet • Gruppestyret kan oppnevnes av styret etter fullmakt fra årsmøtet
Styrets myndighet • Gruppen ikke et eget rettssubjekt, og er underordnet hovedstyret. • Hovedstyret kan overprøve gruppestyret der det er grunn til det. • Bør det lages et tillegg til lovnormen som regulerer fleridrettslag med gruppestyrer?
06/13: Svømmeskole • Et idrettslag driver svømmeskole, og tar inn medlemskontingent som del av kursavgiften. • 847 medlemmer, hvorav 660 «svømmeskole elever» • Inntekten fra svømmeskolen utgjør 50% av lagets inntekter • Kan laget sette medlemskap som vilkår for deltakelse på svømmeskolen?
06/13: Svømmeskole • Ja, med vekt på følgende: • Medlemskapet sikrer overholdelse av idrettens regelverk • Opplæring viktig virksomhet for et IL • Medlemskapet knytter personene til idretten, og vil kunne danne grunnlag for fremtidig deltakelse • IL må følge loven, dvs. informere om medlemskap og kontingent, stryke ved manglende betaling. • Laget må etter en konkret vurdering ikke være en kommersiell virksomhet