Kunnskapsløftet og utfordringar for lærarutdanninga

1. Kunnskapsløftet og utfordringar for lærarutdanninga Peder Haug Høgskulen i Volda

2. Kunnskapsløftet • Kunnskapsløftet er lovnad om kunnskap • Kunnskapsløftet er å lyfte kunnskap • Kunnskapsløftet er kunnskap som lyfter • Kunnskapsløftet er den børa det er å ha kunnskap • Det er berre ein måte å endre lærarutdanninga på, å endre lærarutdannarane.

3. Lærarutdanninga • Lærarutdanninga skal kvalifisere for den skulen vi skal ha til ei kvar tid. • Lærarutdanninga skal vere aktivt med på å implementere reformene. • Å gjere lærarutdanninga om til ein tenar for stat og kommune for at skulen skal bli slik som eit bestemt politisk regime ønskjer det, er nokså kontroversielt.

4. Kva som er viktig i Kunnskapsløftet • Toverdsteorien • På fagleg grunnlag er det viktig å bruke tid. • Den politiske rasjonaliteten er oppteken av å kunne vise resultat raskt. • Kva tiltaka og endringane skal vere godt for, har lett for å kome i bakgrunnen, på grunn av forventningane om handling i kommunar og skular. • Reforma har basis i ein særs omfattande systematisk empirisk dokumentasjon av erfaringar bygde opp gjennom meir enn 10 år. • Aldri før har ei utdanningsreform vore bygt på eit slikt omfattande forskingsbasert kunnskapsgrunnlag som Kunnskapsløftet.

5. Kontrastering med barnehagen • Lite forsking, lite evaluering, ingen kommisjonar. • Interessa knytt til utbygging og økonomi • Argumentet for at ein må revidere rammeplanen er at den er ti år gamal: Ti år etter innføring av den første rammeplanen i barnehagen si historie er det tid for oppdatering. • Eg ønskjer ein debatt og eit engasjement for innhaldet i barnehagen, og inviterer partane til å kome med innspel til rammeplanen … . (Dåvøy)

6. Empiri om skulen • Kortversjonen er at det er stor variasjon mellom klassar, men at det mange stader er lite fag i skulen, og når det er fag, er arbeidet gjort på måtar som ikkje tener læringa på ein god måte. • Skulen har vorte endå meir elitistisk enn før, fordi elevane er avhengige av forhold utanfor skulen skal dei klare seg i skulen. • Dei langsiktige perspektiva det er tale om er knytte opp til ein bestemt versjon av reformpedagogikken eller den progressive pedagogikken. • Det sosiokulturelle læringsperspektivet dominerer så å seie fullstendig. • Trua på den homogene kulturen og einskapen i folket må bytast ut med førestellingar om stor ulikskap og mangfald.

7. Møtet er ikkje godt mellom krava knytt til internasjonal og global konkurranse, eit stort nasjonalt kulturelt mangfald, kombinert med den særnorske pedagogiske progressivismen med stor tru på at det meste ordnar seg av seg sjølv, eller av elevane.

8. Utfordringar • Dereguleringa krev meir kunnskapsrike lærarar. Lærarutdanninga må heve sin eigen standard for kva som er det akseptable nivået på kunnskap, innsikt og dugleik. • Paradigmeskifte • Gjeninnføre læring som viktig i skulen. • Er den grunnleggjande forståinga av kva som er godt pedagogisk arbeid i lærarutdanninga teneleg og forsvarleg. • Lærarutdanninga må verte mindre ideologisk og ideell, og meir empirisk. • Skulen skal ta vare på alle elevar, og han skal fungere godt for alle elevar både fagleg, kulturelt og sosialt. Lærarutdanning må førebu for det.