Hvorfor fagutviklings-sykepleiere ?

1. Hvorfor fagutviklings-sykepleiere? Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

2. ”Det arbeidet som duger er det som blir utført av dyktige henderledet av en klar hjerneinspirert av et kjærlig hjerte”Florence Nigtingale Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

3. MBU– 47 /2008 Veiledende standard for fag og forskning • Veiledende standard for fagstilling pr. plass (forutsettes dekkes innenfor rammen). • Kortsiktig/langsiktig mål; 1 årsverk opp til 100 senger og 1,5 årsverk ved mer enn 100 senger • Må være tilstrekkelig tilgjengelig for alle i turnus • Sikre kontinuitet i fagutviklingsarbeidet • Små institusjoner trenger like mye fokus – færre fagpersoner å spille på, ofte spesielle pasientgrupper • For å gjennomføre denne endringen planlegges det å refordele budsjettmidler ved å se på • Utjevning på administrative stillinger • Utjevning på pleiefaktor • Evt. se på bemanningen på den enkelte institusjon Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

4. Sykehjemskvalitet og personellsammensetning* • Sammenligning av sykehjem med henholdsvis gode, gjennomsnittlige og dårlige pasientresultater viste at to faktorer var avgjørende for kvaliteten: • Grunnleggende pleie- og omsorg gjennomføres konsekvent på en god måte (væske/ernæring, eliminasjon, hud og smertehåndtering) • Konsekvent klinisk sykepleiefaglig så vel som administrativt lederskap, bruk av team – og gruppeprosesser, • Aktivt kvalitetsutviklingsprogram * Rantz, Hicks m.fl. (2004). The Gerontologist. Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

5. Kompetansenivåer Ekspert Dyktig Kompetent Avansert begynner Novise Tid i år Relevant erfaring Dreyfus & Dreyfus, 1986, Benner 1987 Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

6. Kunnskapsbasert praksis Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

7. Oppgaveorientert vurdering av behovet for sykepleiekompetanse Sykepleiekompetanse trengs for å • Ivareta planlegging og evaluering av Pasientomsorgen • Iverksette ordinasjoner fra lege • Observere/rapportere pasientforløpet • Forberede og dele ut medisiner • Ivareta kompliserte sykepleieprosedyrer • Veilede andre yrkesgrupper Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

8. Situasjonsorientert vurdering av kompetansebehov • Sykepleiekompetansebehovet avhenger av • Pasientens behov (flere, mer sammensatte og komplekse behov, kompleks behandling, pleietiltak eller støttetiltak øker sannsynligheten) • Stabiliteten/forutsigbarheten i pasientens tilstand og situasjon • Pasientens grad av sårbarhet/risiko for komplikasjoner, forverring, skade • Grad av innsats for å forhindre og forebygge forverring, opprettholde helsetilstanden eller rehabilitere/støtte pasientens mestringsevne • Pasienter i terminal fase eller m/palliative behov Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

9. Samhandlingsreformens mål • Kvalitet; • Møte pasienter/ brukere på en bedre måte • Rett behandling på rett sted til rett tid • Koordinerte tjenester • Bærekraft; • Redusert behov for helsetjenester • Dempet vekst i bruk av sykehus • En større del av helsetjenestene ytes av kommunehelsetjenesten Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

10. Pasientsituasjon Situasjonen kan ha ulik grad av klarhet/uklarhet med hensyn til pasientbehov og faglige utfordringer, av stabilitet/ustabilitet og akuttnivå. En pasient kan veksle mellom å være i ulike situasjoner. Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

11. Flere typer pasientsituasjoner • Uavklart • Avklart stabil • Avklart ustabil • Avklart utstyrskrevende • Ustabil Marit Kirkevold Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

12. Hvilken kompetanse trenger den enkelte i møte med pasientene? • Verdier og holdninger – viktig del av kompetansen • Grunnleggende kunnskaper om aldring og omsorg for eldre • Geriatrisk kompetanse • Kunnskap om sosiale aktiviteter og meningsfull beskjeftigelse • Kommunikasjons- og interaksjonskompetanse • Hvordan tilrettelegge omgivelsene for å fremme funksjon og trivsel Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

13. Mangler i omsorgskvalitet og livskvalitet grunnet utilstrekkelig kompetanse* • Abuse og neglekt • Fall • Fysisk e og kjemiske begrensninger • Ernæring og vekttap • Smerte • Tilpasset demens omsorg • Depresjon og andre mentale sykdommer • Urininkontinens • Trykksår • Sosial isolasjon og inaktivitet Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai *Maas m.fl. 2008

14. FAGUTVIKLINGSSYKEPLEIERS HOVEDANSVAR • Bidra til at den sykepleien som utøves er i overensstemmelse med • myndighetenes, Sykehjemsetatens og sykehjemmets målsetning og krav • Bidra til at Sykehjemsetatens ressurser utvikles og forvaltes på en • hensiktsmessig og forsvarlig måte • Ansvarlig for at kvaliteten på det sykepleiefaglige utvikles og • vedlikeholdes • Bidra til å sikre kvaliteten og koordineringen av den direkte sykepleien • Ta initiativ og bidra til tverrfaglig samarbeid internt på sykehjemmet • så vel som i etaten • Veilede, undervise og informere pasienter, pårørende og kollegaer • Ansvar for at det gjennomføres veiledning av ansatte og studenter • i kliniske brukersituasjoner • Ansvar for å utarbeide kompetanse- og utviklingsplaner • i samarbeid med institusjonssjef • Medansvarlig for systematisk kompetanseutvikling Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

15. FAGUTVIKLINGSSYKEPLEIERS ARBEIDSOPPGAVER • Koordinere fagutviklingen på sykehjemmet • Bidra til at etatens fagnettverk utvikles og styrkes • Kontaktperson mellom etatens kvalitets- • og utviklingsavdeling og eget sykehjem • Koordinator for studenter, elever og lærlinger • Delta i det kliniske arbeidet ved sykehjemmet • Gjennomføre opplæring i sykepleie i • henhold til sykehjemmet behov Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

16. Pårørende Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

17. Livsutfoldelse i trygge omgivelser Sykehjemsetaten skal gi personer med behov for heldøgnspleie, rehabilitering og omsorg et best mulig tilbud innenfor de vedtatte politiske, økonomiske og administrative rammer i Oslo kommune • Brukerorientering • Respekt • Engasjement • Redelighet Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

18. ”Klipp” fra strategiplanen • Benytte pasient- og pårørendeerfaringer og ansattes meninger aktivt for å videreutvikle tjenestene • Videreutvikle tilbud som ivaretar individuelt tilpasset aktivitet og omsorg • Sikre pasientens råderett over eget liv Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

19. Pårørende befinner seg i ulike livssituasjoner, og møter dermed forskjellige utfordringer i sin rolle som pårørende • Mange kan ha egne behov for støtte og hjelp til å mestre sin nye livssituasjon. • Mange pårørende sliter med skyldfølelse, sorg og usikkerhet. • Kan oppleve isolasjon og tap av nettverk, noe som igjen kan føre til at man blir alene med egne tanker og utfordringer. Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

20. Styrking av pasienters og pårørendes stillingRegjeringen foreslår også at: - Helse- og omsorgstjenesten skal informere om adgangen til å henvende seg til pasient- og brukerombudet og fylkesmannen. - Plikten som helsepersonell har til å informere om Norsk Pasientskadeerstatning også skal gjelde på systemnivå, dvs. hos helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten og hos kommunen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. - Pårørendes rett til å be fylkesmannen vurdere mulig lovbrudd og rett til informasjon tydeliggjøres. Nyhet, 23.03.2013 Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

21. Hvem er pasientens pårørende • pasient- og brukerrettighetsloven (§ 1-3 bokstav b) • Den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende • Er pasienten ute av stand til å si hvem som er nærmeste pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten. Det tas likevel utgangspunkt i en bestemt rekkefølge for å avgjøre hvem som er nærmeste pårørende. • Rekkefølgen er: • Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, • barn • verge eller hjelpeverge Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

22. Funksjon jamf. pasient- og brukerrettighetsloven • Når en pasient samtykker eller forholdene tilsier det, skal nærmeste pårørende ha informasjon om helsetilstanden og den hjelpen som gis (§ 3-3 • Kan pasienten ikke ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser med videre har både pasienten og dennes nærmeste pårørende rett til informasjon (§ 3-3). • Pasientens nærmeste pårørende har rett til å medvirke sammen med pasienten når pasienten ikke har samtykkekompetanse (§ 3-1). Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

23. Funksjon jamf. pasient- og brukerrettighetsloven • Når pasienten mangler samtykkekompetanse har pasientens nærmeste pårørende i bestemte situasjoner en rolle som informasjonskilde til hva pasienten ville ha ønsket eller gitt tillatelse til av helsehjelp. • Når pasienter mangler samtykkekompetanse og ikke motsetter seg helsehjelpen skal det normalt hentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om pasienten ville ha ønsket helsehjelp av mer alvorlig karakter (§ 4-6).  • Pasientens nærmeste pårørende kan gi informasjon om pasienten ville ha ønsket livsforlengende behandling dersom pasienten er døende (§ 4-9). • Nærmeste pårørende har normalt rett til innsyn i journalen når en pasient dør (§ 5-1). Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

24. Pårørende en ressurs • Undersøkelser viser at involvering av pårørende kan: • Redusere faren for tilbakefall hos den som er syk • Føre til færre symptomer • Bedre deres sosiale fungering • Gi økt opplevelse av mestring og tilfredshet både hos pasient og pårørende. Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai

25. Pårørende en ressurs • Har inngående kjennskap til og kunnskap om den som er syk, • Mange pårørende er også sentrale omsorgspersoner med omfattende omsorgsoppgaver. Anne Berger Sørli ZEVS København 6-8 mai