Definisjon av smerte.

2. Definisjon av smerte. • En ubehagelig sensorisk og følelsesmessig opplevelse, knyttet til vevsødeleggelse eller opplevet som slik ødeleggelse.

3. SMERTER AKUTT SMERTE : HVILE OG SMERTESTILLENDE LANGVARIG SMERTE : AKTIVITET OG REDUSERE SMERTESTILLENDE.

4. BEVEGELSESANGST • PASIENTEN VIL OFTE VÆRE REDD FOR Å BEVEGE SEG. • GI STØTTE FOR AT DET SANNSYNLIGVIS VIL VÆRE VONDT Å BEVEGE SEG • MEN DET ER IKKE FARLIG; DET ER FARLIGERE Å VÆRE I RO.

5. DET ER BEDRE Å GJØRE LITT ENN INGENTING !!!! • SMERTEN I SEG SELV VIL OPPFATTES SOM TRUENDE OG ET SIGNAL PÅ AT NOE ER GALT. • REDD FOR AT SKADEN ELLER TILSTANDEN SKAL FORVERRES • ENDRE AKTIVITETSNIVÅET.

6. HVA KAN JEG GJØRE SELVOM JEG HAR SMERTER ? • HVA KAN JEG IKKE GJØRE FORDI JEG HAR SMERTER? • FORSIKRINGSSAKER; UFØRETRYGD;SØKNAD OM ASYL.

7. KARTLEGGE AKTIVITETSNIVÅET, BÅDE FYSISK OG SOSIALT. • HVA SLAGS NETTVERK HAR HAN? • HVA TENKER PASIENTEN SELV OM SIN SMERTE ?

8. SMERTEN SOM FENOMEN • FØLELSEN AV Å HA DET VONDT. • EN UBUDEN GJEST • SMERTEN STJELER FOKUS • SMERTEN ER KROPPSLIG • SMERTEN ER MIN • ARNE JOHAN VETLESEN. 2004

9. SAGT OM SMERTER. • DEN BESTE MÅTEN Å TAPPE ENERGI FRA ET MENNESKE , ER Å LA MENNSKE HA SMERTER OVER UBESTEMT TID. • DEN DYPESTE SMERTEN ER AT DEN IKKE ENGANG OPPFATTES AV DE SOM STÅR DEG NÆR • SMERTEN ER SLIK PASIENTEN TIL ENHVER TID OPPLEVER DEN.

10. LIVET ER ET MYSTERIUM SOM SKAL OPPLEVES- IKKE ET MYSTERIUM SOM SKAL LØSES • PREDISPONERENDE FAKTORER • UTLØSENDE FAKTORER • VEDLIKEHOLDENDE FAKTORER.

11. KROPPEN REAGERER PÅ FØLELSER • ANGST • SORG OG DEPRESJON • GLEDE

12. BETYDNING AV AKTIVITET VED LANGVARIGE SMERTER. • BEDRET KONDISJON • MOTVIRKER DEPRESJON • ØKER STYRKE OG BEVEGLIGHET • ØKER BLODSIRKULASJONEN

13. GIR FYSISK OG PSYKISK AVSPENNING • ØKER FUNKSJONSNIVÅ OG PRESTASJONSEVNE • LÆRER Å KJENNE SIN KROPP • VELVÆRE • AVLEDNING

14. SMERTESIRKELEN • SEKUNDÆRE MUSKELSPENNINGER • UHENSIKTSMESSIG BEVEGELSESMØNSTER • SLØSING MED ENERGI, TRETTHET • INAKTIVITET • ISOLASJON

15. Undersøkelsen • Tidligere behandling. • Medisiner. • Nettverk. • Sosiale aktiviteter • Fysiske aktiviteter. • Jobbsituasjonen

16. Tidligere sykdommer. • Familie. • Boforhold • Økonomi. • Hobby. • Søvnkvalitet.

17. Kroppsundersøkelsen. • Gangfunksjon • Holdning. • Respirasjon. • Bevegelsesutslag. • Aktive utslag • Passive utslag.

18. Avspenningsevne. • Evnen til å la seg bevege passivt. • Palpasjon av muskulatur. • Palpasjon av hud. • Muskelkraft

19. Målet for undersøkelsen • Finne pasientens ressurser. • Ikke fokusere på pasientens dysfunksjonelle forhold. • Stimulere til endring • Fokusere på grensesetting. • Finne et realistisk aktivitetsnivå

20. Hva er viktig for pasienten? • Å møte : • Forståelse • Ærlighet • Empati • Realisme

21. Å kjenne seg: • Viktig • I fokus • Tatt vare på • Trygg • Som en enhet • Som deltager.

22. Å bli : • Trodd • Tatt på alvor • Passe presset

23. Å få : • Tid • Kunnskap • Dele ansvaret • Prate ferdig

24. Å få høre: • Du kan • Du velger • Vi er her

25. Å få hjelp: • Til å innse situasjonen • Å se løsninger • Å se et mønster

26. Å få lære seg: • Å se sin livssituasjon fra et nytt perspektiv • Å se sammenheng • Å slappe av • Å bearbeide problemene • Å slippe ut sinnet • Å sette grenser

27. Å få kraft: • Til å holde ut med seg selv • Å ta forsiktige skritt fremover • Til å begynne å trene

28. Å få slippe: • Pekefinger og krenkelser !!!!!!

29. Litteratur • ” Att møta långvarig smerta” Gunilla Brattberg, Liber 1995 • Smerter og smertebehandling i klinisk praksis. Fasting / Lundorff , Munksgaard, 2001 • ” Smerte ” Arne Johan Vetlesen , Dinamo,2004 • ” Smerter”, smerteopplevelse og atferd, Cappelen , 2007

30. Hvordan tolker jeg det som skjer rundt meg? • Hvilke tanker dukker opp? • Hvilke følelser har jeg? • Følelsene kan være : • Angst • Depresjon • Sinne • Lettelse • Glede

31. FOLKS FØLELSER OG OPPFØRSEL ER PÅVIRKET AV DERES OPPFATTELSE AV HENDELSER OG HVORDAN DE TOLKER DEM. • MÅTEN FOLK FØLER PÅ ER KNYTTET TIL HVORDAN DE OVERSETTER OG TENKER OM EN SITUASJON.

32. Hvordan tolker pasienten smerten? • ”Jeg har kreft,” ”Det er noe alvorlig galt med kroppen min,” ”Jeg holder ikke ut,” ”Gud straffer meg”. • Pasienten må selv oppleve at det stemmer det som blir sagt, det er ikke nok at behandleren sier det.

33. DYSFUNKSJONELL TENKNING • Hvis medisinene ikke tar vekk symptomene må det være noe alvorlig. • Hvis jeg har uventede symptomer må jeg være syk. • Legen må finne ut av mitt fysiske problem. • Kroppslige forandringer er alltid tegn på sykdom • Virkelige eller reelle symptomer kan ikke bli produsert av angst. • Hvis jeg ikke overvåker helsen min, vil det skje noe forferdelig.

34. Hvis jeg ikke bekymrer meg for helsen min vil noe gå galt. • Legen overser ofte alvorlig sykdom. • Hvis legen sender meg til u.s. betyr det at noe er galt. • U.S. må gjøres når symptomene er der. • Den vanligste årsak til at man føler ser dårlig er alvorlig organisk sykdom • Detaljerte u.s. er den eneste måten å virkelig utelukke sykdom.

35. Hva kan jeg som behandler gjøre? • Snu dysfunksjonell tenkning. • Fokusere på det som er realistisk-oppnåelig. • Hva skal behandling føre til? • Fokus på bedring. • Forandre adferd som vedlikeholder symptomene. • Undervise i normale kroppsforandringer.