Funksjonshemming et begrep i endring som forvaltningsmessige konstruksjoner eller ikke?

1. Funksjonshemming et begrep i endring som forvaltningsmessige konstruksjoner eller ikke? Marianne Hedlund (ph d) Inst for sosialt arbeid og helsevitenskap NTNU eller HINT e-post:marianne.hedlund@svt.ntnu.no eller marianne.hedlund@hint.no

2. Bakgrunn • Funksjonshemming ikke et entydig begrep • Konkurrende underliggende forståelser av begrepet • objektive (observerbare) biologiske eller atferdsmessige fakta på avvik • Subjektive erfaringer/fakta om en funksjonsnedsettelser • Ulike operasjonaliseringer og underliggende forståelser ligger til grunn I sosial og rettighetspolitikk til mennesker med funksjonsnedsettelser

3. Overordnet forskningsprosjekt: ”Funksjonshemming - forståelser, politikk og hverdagsliv” Delprosjekt Begrepet funksjonshemming – forvaltningmessig konstruksjon på retur eller under fornyelse Et prosjekt som analyserer nasjonale formasjoner i definisjoner og forståelse av funksjonshemmingsbegrepet på viktige områder av velferdspolitikken

4. Problemstilling 1. Hva blir funksjonshemmingsbegrepet underliggende tolket som eller avgrenset til når velferdsrettigheter til mennesker med funksjonsnedsettelser tildeles? 2. Skjer det endringer i konstruksjonen av begrepet i dag?

5. Kunnskapsformål • Klargjøre innholdsmessige konstruksjoner og kriterier for å definere funksjonshemming • Kunnskapsformål: • Definere innholdsmessige og bedømmingskriterier og se på • Vurdering gjort av funksjonshemming, nedsettelser m.m. Når bedømmes funksjonsnedsettelsen være til stede, når ikke? • Benyttes personlige erfaringer eller selvdefinering av funksjonshemmende barrierer i begrepet? • Hvilke bakgrunnsmaterial og undersøkelser er nødvendig for å frambringe informasjon om funksjonshemming

6. Forskningsdesign • Kvalitativ tilnærming • Fenomenologisk perspektiv • Funksjonshemming er hva vi konstruerer begrepet til å bety og være • sosial representasjoner: noe tillater vi representer det å være funksjonshemmet, annet ikke Min tilnærming: funksjonshemming er noe spesielt og representerer en annenhet, men samtidig kan det representere noe vanlig

7. Data • Dokumentanalyse av • Politikk dokument • Lover og reguleringer • Administrative vurderinger og virkemidler Analyseres systematisk meningsanalyse og tekstanalyse • Intertekstualitet: Tekst og relasjoner i tekst

8. Ulike forståelser av funksjonshemming • Funksjonshemming representer et mangfold • Mange måter å erfare funksjonsnedsettelser på • Mange faktorer spiller inn i funksjonshemmende prosesser

9. Funksjonshemming som en selvstendig tilværelse definisjoner • Virkemiddel/formål for disse velferdstiltak • Frigjøre personer med funksjonsnedsettekser fra barrierer I hverdagen når og der det er mulig • Forståelsen av funksjonshemming som ‘problem’ • Avhengighet/bistand for å gjøre hverdagens gjøremål eller aktiviteter • Praktiske barrierer • Vedvaring – funksjonsnedsettelsene må vare over tid og spesielle behov ikke forsvinne

10. Funksjonshemming som selvstendig liv definisjoner forts 3.Prosedyrer for å klargjøre ang tilstedeværelse av en funksjonshemming • Behovsprøving • Har man et behov for bistand/hjelp? • er bistandsbehovet spesielt eller vanlig? • Hvilke evner finnes mentalt eller kapasitetsmessig • Observasjoner av dagliglivet • testing ved hjelp av ADL eller tilsvarende observasjonsstudier • Personlig intervju og besøk • Personlig eller profesjonell kunnskap om behov for spesiell service eller behovsprøving • Interpretation of the relative disability approach

11. Fokus i selvstendige liv definisjonene Disharmoni eller konflikt mellom forutsetning og krav skaper funksjonshemmingen • Øke Individets forutsetninger for å klare miljømessige krav • Mindre fokus på å minke kravet for å hindre at funksjonshemming oppstår eller representer et gap

12. Funksjonshemming som en nedsatt arbeidsevne/måte • Formål til disse velferdsvirkemidlene: • Uavhengige og arbeidsføre mennesker til tross for nedsatt kapasitet eller arbeidsevne • Selvforsørget gjennom egen inntekt, når og der mulig • Forståelsen av funksjonshemming som ‘et problem’ • Funksjons eller kapasitetsnivå (kroppslig, kognitivt osv.) • Funksjonsnivå og menneskelig leveringsevne, dyktighet (menneskelig ressurser) • Nedsatt arbeids- eller yrkesevne • Prosedyrer for å avklare funksjonshemming • Kompetanse/ferdigheter (ift jobb krav og jobboppgaver) • Nivå for yteevne og kapasitet –langvarig eller varig nedsettelse/skade • Tilpasningsprogram, tilrettelegging av arbeidsmiljø og oppgaver

13. I arbeidsrelaterte definisjoner Disharmonien eller gapet oppstår pga av mangel • Individuelle • Miljømessige og arbeidsmessige krav Løsningen Analyser situasjonene i arbeidslivet både i forhold til individets funksjonsnivå og arbeidslivet eller arbeidsoppgavenes krav til kapasitet

14. Funksjonshemming som deltakende handling • Formål/virkemiddel for disse tiltakene: • Gi premisser som gjør det mulig å delta i en omgivelse, i et miljø uavhengig av kapasitetsevne, funksjonsnedsettelse • Forståelsen av funksjonshemming som ‘et problem’ • Miljø og omgivelser trenger å minske sine krav • Miljømessige krav hindrer deltakelse for en del mennesker med nedsettelse • Kontinuerlig overvåking, tilskyndinger og virkemiddel er nødvendig for å regulere områder likt for mennesker med funksjonsnedsettelser og personer uten funksjonsnedsettelser • Prosedyrer for å avklare funksjonshemming • Vilkår mot design, funksjonalitet osv. • Tilgjengelig for alle “universal design”, alle uavhengig av funksjonsnivå og kapasitet skal ha tilgang eksempelvis til IK, offentlige bygg m.m. • Krav om felles prosedyrer på produkter, tjenester osv. – tilgjengelighet for alle i offentlige rom,produkter og tjenester

15. Funksjonshemming som deltagende handling Gapet oppstår i de dårlige forutsetninger individet har til å gjennomføre deltakelse i praksis opp mot miljømessige krav. Fokus er på å senke tersklene -barriene i miljøene slik at det ikke spiller noen rolle om en har funksjonsnedsettelse eller ikke