Hva er demens?

1. Hva er demens? Marianne Aspebakken

2. Hva er demens? • Demens er en fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder. • 70 % av alle med demenssykdom har en demens av Alzheimer type. • Ofte i kombinasjon med vaskulær demens. • Så finner vi de andre • Vaskulær demens • Frontallappsdemens • Lewi Body demens • Alkoholisk demens • Sekundære demenssykdommer.

3. Hva skjer? • Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens. • Forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt • Hjernecellene dør • Dette medfører at personer med demenssykdom får: • Redusert evne til å ta vare på seg selv • Etter hvert mer og mer avhengig av hjelp fra andre.

4. Demens av Alzheimers sykdom s.1 • 0mlag 70 % lider av DAT • Starter med celledød i tinninglappen (sjøhesten) • Etter hvert sprer skadene seg til store deler av hjernen. • Beta-amyloid klumper seg – senile plaque • NFT trådene som holder cellestrukturen sammen floker seg

5. Demens av Alzheimer sykdom s.2 • Utvikler seg langsomt • Tidlige symptomer • Redusert hukommelse (langtidshukommelse) • Redusert evne til å føre en samtale • Problemer med å utføre praktiske oppgaver • Lage mat, betale regninger, holde orden på medisiner, avtaler etc.

6. Vaskulær demens • Nest hyppigste formen • Skyldes hjerneslag og sykdom i hjernens blodkar. • Dårligere fordi de rammes av flere hjerneslag eller at de i tillegg rammes av DAT • Forløp er trinnvis, etter hvert som DAT

7. Demens ved andre hjernesykdommer • Frontotemporal demens (50 – 70 år) • Endret adferd eller personlighet • Noen sosial ukritisk adferd • Andre passive og kan virke deprimerte • Vansker med å komme i gang, passive og irritable • Etter hvert hukommelsesproblem/ språkproblem • Demens ved Lewy-legemer (60 – 80 år) • Redusert hukommelse og andre intelektuelle problemer. • Perioder med synshallusinasjoner • Stivhet i kroppen • Symptomene opptrer samtidig og er vekslende i styrke.

8. Senile plaques • Hele verden forsker nå på senile plaques. • Målet er å finne: • Målinger som avslører tidlig DAT. • Lage vaksine som forebygger og reparerer.

9. Risiko for demenssykdom Sikre risikofaktorer: • Arv • Aldring • Downs syndrom Mulige risikofaktorer: • Høyt blodtrykk • Høyt kolestrol • Diabetes • Hodetraume • Fedme

10. Forekomst av demens • Demenssykdommer er sjeldne hos 50 åringer men øker i forekomst fra 70 år + • Ca 70. 0000 har demens i dag. • I 2050 vil det være ca 140 000. Forekomst sett i forhold til alder • 45 – 64år - 0.08-0,12% (london) • 65 – 69år - 0,9 % • 70 - 74 år - 7,5 % • 75-79 år - 6.1% • 80- 84 år - 17.6 % • 85- 89 år - 31.7 % • 90 + - 40.7 % • Rotterdam

11. Symptomer s.1 • Redusert hukommelse for nyere data (fester seg ikke)> sjøhesten • Etter hvert for eldre data (åringer i et tre). • Problemer med å lære nye ting

12. Hva er Hukommelse • Korttidshukommelse • Varighet opp til et par minutter • Arbeidsminne • Langtidshukommelse • Minutter, timer og år • ”som åringer i et tre” • Andre kvaliteter av vår langtidshukommelse. • Gjenkjenning • Gjenkalling (vanskelig i alle aldre) • Planlegging (holde fast ved et mål i framtid

13. Symptomer s.2 • Språkproblemer. Hele setninger – motorisk afasi • Forstå hva som sies/ leses–sensorisk afasi • Benevning – anomisk afasi • Oppmerksomhet • Fokusert oppmerksomhet / delt oppmerksomhet • Orientere seg i tid og sted (tidsforskyvning). • Personlighetsendring og endring av atferd. )> AMYGDALE • Å oppfatte og tolke sanseinntrykk • Å utføre praktiske handlinger

14. Hvilken behandling finnes? Sykdommen er kronisk og kan pr. i dag ikke kureres. Men følgende behandlingsprinsipper kan bremse symptomutviklingen . Ulike medikamenter Informasjon til og samarbeid med pasient og pårørende Kunnskap økt mestring Miljøterapeutisk behandling med vekt på samhandling, aktiviteter og tilrettelegging av omgivelsene

15. Beskyttende faktorer. • Høy utdanning • Fysisk aktivitet • Mental aktivitet / sosial deltagelse. )

16. Sunn kost • 500 gram fisk • 1 glass vin pr. dag. • 10 gr. Sjokolade pr. dag. • Grønsaker (grønne) • Frukt ( sitrusfrukter).

17. Utredning og diagnostikk. • Utelukke andre sykdommer som gir samme symptombilde som en demenssykdom: • Tumor, delir grunnet somatisk sykdom, lavt stoffskifte, B12 mangel, depresjon m.m. • Hvem utreder: • Fastlegen, ofte i samarbeid. • Demensteam, demenskoordinatorer, tildelingskonoterer, demenskontakter i hjemmebasert tjeneste. • Spesialisthelsetjenesten: • Hukommelsesklinikken, Sanderud sykehus.

18. Hvordan møte personer med demens? • Kommunikasjon: • Validering og reminisens, veiledning og jatting • Historieskjema • Spille på ressurser som gjenkjenning • Tilrettelegging av miljøet • Ro = en ting om gangen • Oversikt = kontrast, fjerne uaktuelt (ute av syne ute av sinn). • Kontinuitet= Satse på gjenkjenning, kjente aktiviteter, gjenta • Forutsigbarhet og trygghet. • Senke krav – redusere katastrofeangst • Økt trygghet

19. RO og hjelpemidler i miljøet • Det fysiske miljøet / omgivelser farger, gardiner, dører og bilder. • Kjente ting / kjente aktiviteter • Merking og skilting • Lysforhold og bruk av kontrastfarger • Bruk av klokker, kalendere og informasjonstavler.

20. HUSKEREGEL Det heter: 1.Personer med demens. eller 2. Eller den demensrammede Det heter ikke: Der kommer den demente.

21. Validering • Å møte pasienten hvor han befinner seg i tid og sted. • Akseptere følelsen, anerkjenne og bekrefte den. • Skap trygghet ved å respektere og akseptere pasienten virkelighetsoppfattelse • Påpek ikke feiloppfatninger • Ikke som mål å bringe pasienten til nåtid

22. Reminisens • Hensikten er å minnes livet på godt og vondt for til slutt å akseptere hele livet slik det har vært. • historieskjema • Det er viktig for alle å reminisere, men for de gamle…… • Vår identitet er knyttet til de erfaringer vi har opplevd

23. Jatting, Avledning • Jatting • Helst ikke, men ingen regel uten unntak. • Avledning • Lede pasienten over til en annen handling • Positiv avledning.

24. Redusert evne til : • Oppmerksomhet • Fokusert oppmerksomhet • Delt oppmerksomhet • Ro • Å lære nye ting • Kan lære ved overlæring av meningsfulle gjentagende aktiviteter • Kontinuitet • Forutsigbarhet • Trygghet

25. Ikke verbal kommunikasjon blir viktigere Viktigere enn ordene vi sier: • Blikk • Mimikk • Kroppsholdning – bevegelse • Berøring • Stemmebruk • Avstand • Synkronien i alle disse

26. Nyttige tips for vellykket kommunikasjon • Bruk korte enkle setninger • Begynn ikke en samtale med : ”Husker du ” • Still ikke så mange spørsmål – fortell heller • Unngå spørsmål som når, hvem, hva og hvor. • det får ofte den syke til å føle seg usikker • Vær konkret under samtalen. • Husk at den som er glemsk ofte trenger ledetråder for å komme på ting.

27. Nyttige tips fortsetter…. • La den som er glemsk få lov til å bortforklare for å bevare selvbildet. Tving han / henne ikke til å innrømme sine hukommelsesvansker • kan trekke seg tilbake for å slippe å komme i situasjoner der han taper ansikt. • Vær oppmerksom på at den syke fort kan føle seg såret, krenket og avvist. • Har lettere for å ha kontakt med en person av gangen.

28. Redusert evne til: • Å bruke språket • Hele setninger – motorisk afasi • Forstå hva som sies/ leses–sensorisk afasi • Benevning – anomisk afasi

29. Redusert evne til : • Å oppfatte og tolke sanseinntrykk • Kalles agnosi • Syn og hørsel • Å utføre praktiske handlinger • Kalles apraksi / Handlingssvikt • Sammenheng med svikt i sanseoppfatning, hukommlese og svekket evne til planlegging.

30. Redusert evne til :å forstå og handle i rom • Å forstå og handle i rom • Svikt i evne til å orientere seg i kjente og ukejente omgivelser (Indre kart). • Vanker med å gjenkjenne samme gjenstand fra forskjellige vinkler • Orientere seg i tid • Nye hendelser og beskjeder • Tidsforskyving