Matematikk

1. Matematikk

2. Hvilken rolle har foreldrene? • Hjemmet er like viktig som undervisningen for at en elev skal få bra resultater.• De barna som har allsidige erfaringer fra dagliglivet og som har et godt begrepsinnhold på mange ord, tar lærestoffet enklere og raskere enn andre som har fattigere erfaringer og dårligere ordforråd.• Vi kan gjerne si det så sterkt at barnas erfaringer er selve fundamentet for læring i matematikk.

3. Hvilken rolle har foreldrene?• Foreldres holdning og innstilling er viktig for barnslæring i matematikk.• Foreldre som støtter og viser at de synes matematikk erviktig, støtter barn gjennom sin positive holdning.• Vær positiv!Hvis du har en negativ holdning til matematikk, er sjansenstor for at barnet ditt får det også.• Skryt av barnet og få han/henne til å tro på egne evner.• Ikke skjul at matematikk kan være utfordrende til tider ogat utholdenhet og hardt arbeid er nøklene til suksess. Allestrever litt og det er faktisk nødvendig for å få forståelsefor matematikk

4. Ha høye forventninger • En velkjent myte sier at bare noen elever er i stand til å lære matematikk, og at en ikke kan forvente at alle skal lære seg faget. • Din holdning og forventninger er avgjørende for å påvirke fremtidige muligheter for barnet ditt. Kommuniser høye forventninger til barnet og skolen. Sørg for at barnet ditt får de samme mulighetene i matematikk som alle andre.

5. Hva kan hjemmet gjøre? • De kan utfordre og engasjere barna hjemme med for eksempel spill og matematikk i hverdagssituasjoner (innkjøp, matlaging, reiseplanlegging, fritidsaktiviteter, aviser, TV osv). • Moro med matematikk • Spill brettspill, løs oppgaver, og løs hjernetrimmere med barn. • Påpek gjerne matematikken som er involvert, og la barnet diskutere strategier han brukte.

6. Støtt leksene,ikke gjør dem! • Forenkle leksene ved å stille spørsmål og lytte til barnet: - Be hun lese oppgaver hun ikke forstår en gang til. - Du kan lese oppgavene høyt og rolig for barnet, og diskutere hva det er oppgaven spør etter. - Bytte til enklere tall i oppgaven - Oppfordre barnet til å tegne hjelpetegninger • Oppmuntre barnet til å vise hvordan han har tenkt og hva han har skjønt

7. Samarbeid skole-hjem • Mål: At foreldrene skal bli enda mer aktivt delaktige i sine barns matematikklæring, og stimulere barnas lyst til å lære matematikk -Skolen gir oversikt over faglige mål. Hva skal eleven lære? -Tips om ulike arbeidsmåter

8. Fra drill til forståelse Ulike tilnærmingsmetoder: -nettoppgaver -konkreter -spill -tegne modell -tallinje -rutenett -A til B Fokus på veien til svaret. -Hvordan tenkte du? -Finnes det andre veier til svaret?

9. LOOP

10. Norsk • KARTLEGGING AV LESEFERDIGHET:

11. Ordkjeder • Denne delprøven tester hvor godt og raskt elevene greier å lese ordbilder, og skille dem fra hverandre. Den tester også hvordan eleven leser rent teknisk. En forutsetning for å kunne lese med flyt, sammenheng og ha forståelse for innholdet, (Kunnskapsløftets mål etter 4.trinn) er sikre og automatiserte avkodingsferdigheter på ordnivå. Her er det også viktig å ha ordbilder (forståelsen av ordet) på plass. Tips til arbeid hjemme: Moava- Agora-ordlenker.

12. Leseforståelse • Å lese med forståelse innebærer både at en kan finne informasjon som er eksplisitt uttrykt i teksten, at en kan trekke enkle slutninger, tolke og sammenholde informasjon fra tekst og egne tanker. Vi har jobbet mye med dette på skolen. Det er viktig at vi fortsetter å jobbe med leseforståelsen. La elevene fortelle hva de har lest, spør spørsmål fra teksten, og gjerne spørsmål der de må tenke selv, på skolen bruker vi begrepet «tenk selv, spørsmål».

13. Ordkunnskap. • Gjennom avkodingsprosessen skal ordene i en tekst bli levende; bli til språklige begreper for ting og tanker, følelser og fakta, erfaring og erkjennelse. Det forutsetter imidlertid at ordene faktisk har et meningsinnhold for leseren. Det er ikke alltid selvfølgelig. Barns ordforråd er en av de komponentene som har størst innvirkning på deres leseutvikling. Her kan dere trene hjemme også. Sjekk ut om barnet ditt forstår hva det leser. Be eleven forklare hva ord betyr, f.eks fra en tekst i NSM, norsklekse, RLE.

14. Tekstlesing- fakta Elevene skal lære å lese, men de skal også lære å utnytte egen leseferdighet som støtte for utvikling og læring i alle fag. Det forutsetter at de også lærer å forholde seg til, hente informasjon og kunnskap fra, ulike former for faktatekster. Faktatekster kan ta utgangspunkt i erfaringer vi har fra før, og kan avgjøre om en tekst blir forståelig eller ikke. F.eks hvis du ikke vet hva pannekake er, er det vanskelig å skulle tenke seg hvor lang tid det tar å steke en pannekake. Hvis du har vært med foreldre å steke pannekaker, har du også et annet utgangspunkt, enn hvis du kun har spist pannekaker. Slik skiller en faktatekst seg ut fra en fortellingstekst, og har gjerne andre utfordringer. Mange elever vil ha stor nytte av å diskutere innhold og ord med en voksen.

15. Hvordan har vi det ellers? • Sosial og pratsom klasse. Vi jobber med å holde fokus, få bort avbrytelser og ha sosialt prat i pauser og når vi spiser. Ha kontroll på egne valg. • Kan jobbe godt sammen, og er faglig interesserte. • Leker veldig godt sammen. • Mange flinke på å komme raskt til oppstilling og til time; vi ønsker oss alle dit.

16. Annen info • Husk å øve på engelske ord gjennom hele uka . Det har vi sett resultater av den siste tiden. • Husk å ta med innesko og regntøy.