280 likes | 415 Views
Retningslinjene for den økonomiske politikken. Mars 2006 Underdirektør Fridtjof Berents Økonomiavdelingen. Disposisjon. Fornuftig håndtering av petroleumsformuen Stabil økonomisk utvikling på kort og lang sikt. Arbeidskraft er vår viktigste ressurs… Nasjonalformue per capita. 2003.
E N D
Retningslinjene for den økonomiske politikken Mars 2006 Underdirektør Fridtjof Berents Økonomiavdelingen
Disposisjon • Fornuftig håndtering av petroleumsformuen • Stabil økonomisk utvikling på kort og lang sikt
Arbeidskraft er vår viktigste ressurs…Nasjonalformue per capita. 2003 Herav som følge av produktivitets- vekst
Nasjonalbudsjettet 2001 … Store overskudd i statsbudsjettet …
Utfordringen: forvalte forbigående høye petroleumsinntekter slik at de gir grunnlag for varig økt velstand • Sentralt - bruken av inntektene må skilles fra opptjeningen • Et hovedformål med fondsoppbyggingen • Utvinningen har en typisk ”bjelleform” • Forbruket bør være jevnere fordelt overtid • For rask bruk gir store omstillinger og reduserer velferden
Hvordan bør vi forvalte oljeformuen? • Andre lands erfaringer • har ikke klart å holde igjen i pengebruken • har ikke klart å forvalte inntektene på en forsvarlig måte • har mistet "trykket" på nødvendig strukturreformer • Eksempler • Gull: Spania ved koloniseringen av Amerika på 1600-tallet • Olje: Nederland (hollandsk syke), Storbritannia og flere andre oljeproduserende land. • Litteratur: Karl: The Paradox of Plenty, Gelb: Oil Windfalls: Blessing or Curse? og Isachsen: Hva gjør oljepengene med oss?
Ressursrikdom er negativt korrelert med økonomisk vekst -BNP pr. capita 1970-89 vs. andelen eksport fra naturressurser I 1971. 97 utviklingsland BNP per capita Naturressurser som andel av nasjonalformue Source: Sachs and Warner (1995)
Hvor mye bør vi bruke av formuen? • Oljen og gassen er en ikke-fornybar ressurs • oljeinntektene er uttapping av formue, ikke inntekt i vanlig forstand • må gjøres om til en permanent inntekt • formuen transformeres fra olje i bakken til finanskapital • Fra teori: "bruk realavkastningen av formuen" (permanentinntekten) • Men - tar ikke hensyn til • usikkerhet i fremtidige oljeinntekter • vekst i utgifter til pensjoner og omsorg for eldre • omstillingskostnader (jevn innfasing) • Handlingsregelen: "bruk realavkastningen av fondskapitalen"
Konkretisering av handlingsregelen • Petroleumsinntektene fases gradvis inn i økonomien, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning (4 pst.) av Statens pensjonsfond – Utland (tidligere Petroleumsfondet) • Det legges vekt på å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet
Omlegging av pengepolitikken: En del av de nye retningslinjene for den økonomiske politikken • Økt bruk av oljeinntekter => behov for å klargjøre viktigheten av lav og stabil inflasjon • Pengepolitikken må spille en sterkere rolle i stabiliseringspolitikken når budsjettpolitikken fikk et mer langsiktig siktemål • Vi ble mer lik andre land ("hyllevare") => standard fleksibelt inflasjonsmål regime Operativ retningslinje: • Lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. • Fleksibel inflasjonsstyring
Handlingsregelen i praksis Realavkastning av SPU og strukturelt underskudd Mrd. 2006-kroner
Store petroleumsinntekter er allerede brukt Netto kontantstrøm fra statlig petroleumsvirksomhet og oljekorrigert underskudd på statsbudsjettet. Mrd. 2005-kroner
Statens petroleumsfond (nå SPU) • Et redskap for statens finansielle sparing - synliggjøring av bruken av petroleumsinntektene • Før opprettelsen av Petroleumsfondet ville et overskudd på statsbudsjettet ha blitt plassert direkte i Norges Bank på statens konto • Avsetningene av fondsmidler inngår i en helhetlig budsjettprosess, slik at fondsoppbyggingen gjenspeiler faktiske overskudd på statsbudsjettet
Statsbudsjettet og Petroleumsfondet Inntekter Avkastning Oljeinntekter Stats- Fondet budsjettet Overføring for å finansiere oljekorrigert Utgifter underskudd
Statsbudsjettet og Statens petroleumsfond Mrd. kroner
Hvorfor investeres fondet i utlandet? • Budsjettperspektiv • Investeringsperspektiv • Pengepolitisk perspektiv • Sektorbalanse perspektiv • Risikospredning
Ansvarsdelingen mellom Finansdepartementet og Norges Bank • Finansdepartementet gir retningslinjer for forvaltningen, herunder - hvilke land fondet skal investeres i- hvilke aktivaklasser (aksjer, obligasjoner)- hvilke referanseindekser som skal følges- risikorammer for Norges Banks forvaltning • Retningslinjene er reflektert i fondets referanseportefølje • Norges Bank skal, innenfor retningslinjene, søke å oppnå høyest mulig avkastning innenfor moderat avkastning. • Departementet skal rapporterer til Stortinget.
Utfordringer for SPU • Press på å bruke mer av fondets midler • Forholdet til handlingsregelen (et slags statsbudsjett II) • Investeringer i infrastruktur som ikke øker veksten • Press for å la fondet tilflyte norsk næringsliv • Under "dekke av" å styrke det aktive eierskapet (Norman/Reve/Roland). Men, lav kapitalavkastning er et tegn på rikelig tilgang på kapital, ikke omvendt • Gir lavere avkastning på fondet og mindre stabil norsk økonomi • Press for at fondet ikke skal forvaltes profesjonelt • Særbehandling av norske forvaltere • Mer aktive internasjonale plasseringer/strategiske oppkjøp
Men så må vi huske at … ”Staten kan velge sammensetning, krav til avkastning og risikoprofil på sine finansielle investeringer uten å skjele til finansieringsbehovet til norske foretak. Norske bedrifter på sin side kan velge låne- og egenkapitalstruktur uavhengig av statens finansielle investeringer. Mellom staten som investor og bedriftenes kapitalbehov er det et kapitalmarked. Dette markedet gjør at statens og bedriftenes valg kan atskilles. Vi bør ikke behandle fordelingen av statens finansinvesteringer og bedriftenes valg av finansiering som om vi har en bytteøkonomi.” Sentralbanksjefens årstale 2001
Utfordringer i finanspolitikken – aldring av befolkningen Forholdet mellom antall personer 67 år og over og antall personer i alderen 20-66 år. Prosent Netto overføringer etter alder i 2004. Kroner
Innstramningsbehov - langsiktige makroøkonomiske framskrivninger (MSG) - Det udekkede finansieringsbehovet i forhold til 2003. Prosent av BNP for Fastlands-Norge
Den økte bruken av oljepenger som er innarbeidet i handlingsregelen vil neppe redde oss… Pst. av BNP for Fastlands-Norge Pensjoner Avkastning SPU, anslag nå Avkastning SPU, anslag i Perspektivmeldingen 2060
Statens pensjonsfond • Pensjonsutgiftene i folketrygden vil øke sterkt gjennom de kommende tiårene, også etter gjennomføringen av de andre elementene i pensjonsreformen. • En betydelig fondsoppbygging i årene fremover er nødvendig for å unngå å skyve store byrder over på fremtidige generasjoner. • Erfaringer fra en rekke land viser at det er krevende for staten å bygge opp finansiell formue.
Formål • Pensjonskommisjonen mente oppbygging av statlig formue ville bli lettere dersom fondsoppbyggingen skjer i et pensjonsfond. • Kommisjonen foreslo derfor å etablere et nytt Statens pensjonsfond basert på Petroleumsfondet og Folketrygdfondet. • Statens pensjonsfond vil synliggjøre at staten sparer for å bl.a. finansiere fremtidige pensjonsutgifter.
Det formelle rammeverket • Norges Bank forvalter ”Statens pensjonsfond - Utland” og Folketrygdfondet forvalter ”Statens pensjonsfond - Norge” • Pensjonsfondet vil ikke ha eget styre eller egen administrasjon. Forvaltningen av de to delene av Pensjonsfondet videreføres som i dag.
Informasjon på internett En helhetlig presentasjon av departementet, arbeidsoppgaver, politisk ledelse med mer finnes på http://odin.dep.no/fin Temaportaler med mer informasjon om spesifikke emner: Budsjettportalen på http://www.statsbudsjettet.dep.no Presentasjon av statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett Pensjonsportalen på http://www.pensjonsreform.no Presentasjon av Regjeringens forslag til pensjonsreformUngØkonomi på http://wwww.ungokonomi.no Et supplement til lærebøker i skolen om statens inntekter og utgifter. Test også dine kunnskaper i egen spørrekonkurranse.