110 likes | 253 Views
Lesing på fremmedspråk. Camilla Bjørke, HiØ Samling 5, FFB 16. September 2011. Fra Læreplanen i Forsøket.
E N D
Lesing på fremmedspråk Camilla Bjørke, HiØ Samling 5, FFB 16. September 2011
Fra Læreplanen i Forsøket • Å lære et fremmedspråk dreier seg først og fremst om å bruke språket – å lese, lytte, snakke og skrive. Dette oppnås gjennom en aktivitetsrettet tilnærming og ved å ta språket i bruk i opplæringen fra første stund • Lesing og lytting er nøkkelen til opplevelser med nye språk • Hovedområdet [Kulturmøter] inkluderer også forskjellige kulturelle uttrykksformer som film, musikk eller tekster i forskjellige sjangre.
Læreplanen i Forsøket Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål i faget • Å kunne lese i fremmedspråk er en del av den praktiske språkkompetansen og innebærer å forstå, utforske og reflektere. Å utvikle leseferdighet i nye språk vil også bidra til å styrke leseferdighetene på tvers av språk og fag. • kjenne til strategier for lesing, lytting og muntlig bruk av språket • lese og forstå hovedinnholdet i (kort) tekster om kjente emner • utforske noen sider ved hverdagsliv, tradisjoner og skikker i ett eller flere land eller kulturer • oppleve og ta del i målspråkområders kultur gjennom bruk av tekst, bilde, film eller musikk
Fra emnebeskrivelsen Fremmedspråk på barnetrinnet • har kunnskap om de fem språkferdighetene (lesing, muntlig produksjon, muntlig samhandling, skriving og lytting) og kjenner til metoder for å utvikle disse ferdighetene hos elevene • har kjennskap til og kunnskap om bruk av ulike språklige og kulturelle uttrykk på målspråket (rim, regler, sanger, dikt, tegneserier, rollespill, drama og dans, barnebøker, film osv.) • kan legge til rette for elevenes utforsking av språklige og kulturelle uttrykk på målspråket og se det i sammenheng med tilsvarende uttrykk på andre språk
Om leseprosessen • Lesing: mer enn avkoding av ord og bokstaver - kognitiv prosess – aktiv meningskonstruksjon hos leseren • bottom-up-modell: Sekvensiell bearbeiding av tekstinformasjon i et tenkt hierarki: bokstaver¨-ord-setninger -tekst –kontekst • top-down-modell: bakgrunnskunnskap: kunnskaper om språk og tekst, generelle kunnskaper, sjangerkunnskap - og eventuelle kunnskaper om emnet (Bråten, 1997; Grabe, 1999). • interaktive modeller (jfr. den interaktive lesemodellen utviklet i 1977 av Rumelhart (1985) (se også Stanovich, 1980). Begge retninger innen nevnte hierarki, nedenfra og opp og ovenfra og ned, alt ettersom hva som leses og hvordan det skal leses
Viktig for flytende lesing: leserens evne til å gjenkjenne og forstå ordene i teksten raskt og effektivt og kombinere disse til større betydningsenheter • Korttidsminnet: lagring av informasjonsbiter fra 25 til 30 sekunder • Ved distraksjon og mye bruk av ordbok: mister sammenhengen • Betydningen av bottom-upprocessing er at et godt ordforråd er avgjørende for flytende lesing og helt avgjørende for lesing på et fremmedspråk. • Alderson (2000): "Measuresof a readers' vocabularyknowledgeroutinelycorrelatehighlywithmeasuresofreadingcomprehension, and areoften, indeed, the single best predictoroftextcomprehension".
Andre faktorer enn vokabular: • Kjennskap til emnet • Tekst og teksttyper (sjangerkunnskap) • overvåke leseprosess: "metacognitivemonitoring". • Alderson (2000:43): "theability to monitor understanding and uselinguistic and/or contentknowledge to repaircomprehension” • Meningsnivå vs setnings-/ordnivå • Å tilpasse lesemåten til lesingens formål • Nærlesing: bruksanvisninger/oppskrifter ;men også teksttolking • Skumme (skim) førstesiden i en avis (hovedinnholdet) • Skanne (scan) telefonkatalogen for å finne et spesielt navn/nummer
Selve leseprosessen omhandler: • Rauding, hvor leseren leser omtrent 300 ord pr. minutt(skjønnlitteratur) • skimming, hvor leseren leser omtrent 1000 ord per minutt for å få med hovedinnholdet, • scanning, hvor leseren leser for å finne spesifikk informasjon, • learning, hvor leseren leser for å forstå noe nytt og • memorising, hvor leseren leser for å huske (Carver 1990 in Alderson, 2000).
er det forskjell på lesing på morsmålet og lesing på fremmedspråket? • Ikke store forskjeller når det gjelder selve leseprosessen • To vesensforskjeller: • Man har allerede knekt lesekoden • Man behersker lesing på fremmedspråket dårligere enn lesing på morsmålet (L1) • Gode leseferdigheter og lesestrategier i L1 kan overføres til fremmedspråket (L2)
Ordforrådet i L2: rask ordgjenkjenning for flytende lesing. • Grabe (1988: 3): mangelen på "a massive receptivevocabularythat is rapidly, accurately and automaticallyprocessed [. . .] may be thegreatest single impediment to thefluentreading by ESL students". • Kan man kompensere for manglende språkferdigheter ? Bakgrunnskunnskaper • Stanovich (1980): nødvendigheten av å bruke top-down-strategier for å kompensere for dårlig språkforståelse reduserer uansett hastigheten og flyten i leseprosessen. • Manglende språkferdigheter kan i begrenset omfang kompenseres av bakgrunnskunnskaper • Manglende språkforståelse kan hindre gode lesere i å bruke sine ferdigheter på fremmedspråket.