1 / 46

Anestesiologi undervisning

jaden
Download Presentation

Anestesiologi undervisning

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

    1. Anestesiologi undervisning Forelesninger Anestesikurs Lektorundervisning Lege ambulanse Egen innsats: lese kompendium delta på dagtid (kl. 7.45 best) delta på vakt (14.00 på post.op avd.) Eksamen

    4. Første halvdel av 1800 tallet........ Kirurgiske inngrep sjeldne Medførte intense smerter Livstruende BT/puls reaksjoner Ingen medikamenter å injisere Ingen aseptikk Ingen antibiotika

    5. 1847: Første eternarkose på Rikshospitalet 1850-1945: Anestesi v/kirurg + sykepleier 1955: 4 norske anestesileger 1960: 12 stk 1970: 35 stk 1990: 370 stk 2000: 759 stk (+ ca. 150 utd.still) --------------------------- Mange faste stillinger (30-40 ubesatt p.t) Hurtigst voksende spesialitet (+ 106% på 90 tallet)

    6. Hva gjør alle disse anestesilegene?

    7. Hva gjør alle disse anestesilegene? I: GIR ANESTESI pre-operativt tilsyn, vurdering og informasjon valg og gjennomføring av anestesimetode overvåking og behandling postoperativt analgetika væske evt. ansvar for ivaretakelse av perioperativ fysiologi

    8. Hva gjør alle disse anestesilegene?

    9. Hva gjør alle disse anestesilegene? “Konsulenter” smertebehandling intravenøs tilgang intravenøs ernæring, væske/elektrolyttbehandling Undervisning Ledelse og administrasjon

    10. Anestesiologi - yrkesveiledning: anvendt patofysiologi, farmakologi svært variert, stor kontaktflate, mange “karriere-veier” lite pasientkontinuitet unntak: intensiv, smerteklinikk enkelt m/strøjobber, kort-tids oppdrag endel praktiske ferdigheter endel tekniske ferdigheter endel brannvaktsfunksjoner lite papir/kontorarbeid hard vaktbelastning - mulighet for god lønn

    11. Hva er anestesi? AN = uten ESTESI = fornemmelse

    12.

    13.

    14. Generell anestesi (narkose) Pasienten henvises fra almennpraktiker Pasienten vurderes på kirurgisk poliklinikk Pasienten legges inn: journal undersøkelser (lab, EKG, rtg, etc) Endelig vurdering Anestesi-tilsyn Premedikasjon (sedativum og/eller analgetikum) Ankomst operasjonstue

    15. Generell anestesi (narkose)

    18.

    19. Generell anestesi (narkose)

    20. Generell anestesi

    25. Generell anestesi (narkose)

    26. Generell anestesi (narkose)

    27. Generell anestesi (narkose)

    28. Generell anestesi (narkose) - kontinuerlig per-operativ overvåking

    29. Generell anestesi (narkose)

    30. ANESTESI - OVERVÅKING ANESTESIDYBDE VÆSKEBALANSE ORGANFUNKSJON lunger hjerte/sirkulasjon/ nyre, CNS etc

    31. ANESTESI - OVERVÅKING ANESTESIDYBDE vs.Kirurg stim VÆSKEBALANSE vs.deficit+tap

    32. ANESTESI -AVSLUTNING GOD MUSKELKRAFT reversere curare (HOSTE, PUSTE) VEKKE PASIENTEN (skru av gass, stoppe IV med) EKSTUBERE STABIL SIRKULASJON? FRI LUFTVEI? RESPIR?

    33. POSTOPERATIV - OVERVÅKING RESPIRASJON frekvens/tidevolum,oksygen, fri luftvei, hosterefleks SIRKULASJON blødning?, væskebalanse, svikt? angina? SMERTE? narkoserest, epidural/lokal, paracetamol, NSAID, opioid KVALME? metoclopramid, nevroleptika, serotonin antag., steroid, efedrin

    34. UTSKRIVING FRA RECOVERY: VÅKEN, KLAR, ORIENTERT STABIL RESPIRASJON OG SIRKULASJON SMERTE + KVALME KONTROLL TIL HJEMMET (dagkirurgi): KAN MOBILISERES (sitte/gå) INGEN KIRURGISKE PROBLEM KAN DRIKKE - LATE VANNET TABLETTKONTROLL AV SMERTE/ evt. KVALME

    35. VARIANTER AV GENERELL ANESTESI: - MASKENARKOSE KREVER: fastende, ikke-curarisert pas, lite-middels invasiv kirurgi FORDEL: ikke intubasjon (traume,medik.,arbeid), evt. spontanventilasjon METODE: SOVEMIDDEL IV (propofol el. thiopental) MASKE eller LARYNXMASKE (spontan eller assistert) VEDLIKEHOLD: lystgass, potent gass, propofol,opioid

    36. VARIANTER AV GENERELL ANESTESI: -INHALASJONS ANESTESI KREVER: fastende pasient FORDEL: slipper stikk (barn), bedre spontanventilasjon METODE: PUSTE GASS PÅ MASKE (sevofluran el. halothan, + evt. lystgass) til pas.sover ETABLERE IV INFUSJON, GI MED, MASKE/ INTUBASJON VEDLIKEHOLD: etter behov

    37. FASTENDE? Ja: - ikke spist siste 6 timer - ikke drukket klare væsker siste 2 timer (tabletter og litt vann er OK) - ikke funksjonell el. mekanisk ileus/GI obstruksjon - ikke sterke smerter el. opioider HVIS nei: - aspirere? vente? “hurtigintubasjon”?

    38. VARIANTER AV GENERELL ANESTESI: -HURTIG INTUBASJON KREVER: trenet personell FORDEL: unngå aspirasjon, etablere oksygenrik ventilasjon hurtig METODE: SOVEMIDDEL IV (propofol el. thiopental) SUXAMETHONIUM IV 45 sek (rykninger) intubere VEDLIKEHOLD: som andre metoder

    39. VARIANTER AV GENERELL ANESTESI: -KETAMIN ANESTESI KREVER: toleranse for mulig postop. ubehag (hallusinasjon) FORDEL: intet blodtrykksfall (utblødd/dehydrert pas), enkelt, spontan ventilasjon mulig METODE: KETAMIN IV eller IM INTUBASJON / HURTIG INTUBASJON etter behov VEDLIKEHOLD: ketamin el. annet

    40. KOMPLIKASJONER VED GENERELL ANESTESI (NARKOSE) TÅLTE IKKE NARKOSEN, MÅTTE AVBRYTES: medisinske el. kirurgiske problemer Malign hypertermi: hypermetabolisme, recessiv arv, sjelden, livstruende antidot (utrede: muskelbiopsi) Anafylaktoid reaksjon: antibiotika, kolloid, anestesimiddel (curare)

    41. KOMPLIKASJONER VED GENERELL ANESTESI (NARKOSE) PASIENTEN HAR VÆRT VÅKEN? underveis/ved start el. slutt? lammet? smerter? feilmedisinering/utstyrsvikt TRO PÅ PASIENTEN! SAMTALE/OPPFØLGING PASIENTEN VÅKNET TREGT / SENT: omfattende kirurgi, kir.komplikasjoner overdosering (indiv. forskjeller, outlayers) PASIENTEN VÅKNET IKKE: alvorlig grunnsykdom, kirurgisk/anestesiol. komplik

    42. KOMPLIKASJONER VED GENERELL ANESTESI (NARKOSE) PASIENTEN FIKK KRAMPER: stor dose lokal-anestesi systemisk (epilepsi?) PASIENTEN VAR LAM ETTERPÅ: cholinesterase mangel (1:4000) suxamethonium/mivacurium virker flere timer (istedet for 5-10 min) recessiv arv

    43. KOMPLIKASJONER VED GENERELL ANESTESI (NARKOSE) PASIENTEN HAR MYALGIER: etter rykninger v/ suxamethonium PASIENTEN HAR SÅR HALS: intubasjon tørr luft

    45. REGIONAL ANESTESI: SPINAL ANESTESI spinal punksjon lumbalt liten dose (2-5 ml) lidokain el. bupivakain enkel hurtig, pålitelig anslag liten total dose -------------------- ingen justeringsmulighet dura-lekkasje, 1-5% hodepine

    46. REGIONAL ANESTESI: EPIDURAL ANESTESI tykk kanyle, utsiden av dura, kateter høy dose (lido-,bupiva-,ropiva-kain) fleksibilitet nivå, styrke, kvalitet, varighet -------------------- senere anslag (15-30 min) stor dose feilslag (1-5%)

    47. REGIONAL ANESTESI: EPIDURAL ANESTESI

    48. REGIONAL ANESTESI: PLEXUS ANESTESI bedøve arm + evt.skulder lidokain - bupi/ropivakain evt. kateter ------------------- anslag 15-20 min feilslag (10-30%) høy dose supraclavikulært: pneumothorax total spinal

    49. REGIONAL ANESTESI: ANDRE TEKNIKKER CAUDAL ANESTESI (barn) ANKELBLOKK FEMORALIS + ISCHIADICUS BLOKK HÅND/FINGER BLOKK ØYE BLOKK PENIS BLOKK etc

    50. LOKAL ANESTESI komplikasjoner vasovagale reaksjoner adrenalin reaksjoner CNS-toksisitet Cardio-toksisitet Allergi Nerveskade

    51. PERIOPERATIVE PÅKJENNINGER: KIRURGISK TRAUME: stressrespons, immobilisering, katabolisme ANESTESI: generell (narkose) = kontrollert intox regional (spinal(epidural) = partiell sympatektomi lokal = smerte/stress?, sedasjon? toksiske doser?

    52. PERI-OPERATIVE DØDSFALL risikofaktorer: Grunnsykdom(er): ASA - klassifisering Kirurgi omfang: varighet invasivitet blodtap Kirurgiske “feil” Anestesiologiske “feil” luftveisproblemer, hjertestans, utstyrsvikt

    53. ASA-KLASSIFISERING: risiko for perioperative komplikasjoner ut fra pasientens generelle helse ASA I: Frisk ASA II: Lett generell sykdom el.redusert helse med ingen/liten klinisk affeksjon ASA III: Alvorlig generell sykdom el. redusert helse med manifest klinisk affeksjon ASA IV: Meget alvorlig, livstruende, syk ASA V: Sannsynlig snart død ubehandlet

    55. ANESTESI: pre-operativ anamnese TIDLIGERE INNGREP: - hvilke? - anestesitype? - spes. problemer? ALVORLIGE SYK DOMMER: - hjerte/kar - lunge/luftveier - lever/nyre/horm. - blod/koagulasjon MEDIKAMENTBRUK : vanlig morgenmedisin ! (seponere: P-pille?, ASA? Marevan? Insulin? ACE-hemmer) ARVELIGE ANESTESIPROBLEMER STIMULANTIA

    56. ANESTESI: pre-operativ anamnese AKTUELL FORM: forkjølelse, interkurente sykdommer trappegang, handlebag (dyspnoe? angina? smerte?) aktuell sykdom, smerte ankelødem væskebalanse (inntak, oppkast, diare) ernæring (matlyst, vekttap, retensjon)

    57. ANESTESI: pre-operativ undersøkelse BLODTRYKK (utgangsverdi) PULS (uregelmessig? ta EKG) ÅPNE MUNN (kjeveledd, løse tenner?) BØYE NAKKE / RYGG PARESER? UTFALL?

    58. ANESTESI: pre-operative prøver EKG kvinner > 60 år, menn > 50 år hjerte- / kar-sykdom RTG.THORAX lunge/luftveisykdom alvorlig hjertesykdom malign sykdom LAB. PRØVER Hb hos menstruerende kvinner Hb, type, screene/bestille blod ved mulig behov På indikasjon forøvrig elektrolytter, kreatinin, albumin, glukose, CRP

    59. preoperativ anestesivurdering KONKLUSJONER: Kirurgi og anestesi innebærer alltid ekstra fysiologisk belastning Problemene melder seg postoperativt Størst risiko ved hjerte/kar lidelser og lungelidelser Høy alder i seg selv ingen vesentlig økt risiko Vurder nytte versus risiko på alle utredningsnivå ! Bruk anestesiologen som konsulent !

    60. HJERTE - KAR SYKDOM: (EKG, Hb, elektr., rtg. thorax/cor) HYPERTONI: utg. verdi, malign/ustabil? TIDLIGERE HJERTEINFARKT: 5% reinfarkt (0-3 mnd: 20-30%, 3-6mnd: 10-15%) ANGINA PECTORIS: 5 % infarkt risiko HJERTESVIKT: høy risiko! ARYTMIER, HJERTEBLOKK, PACEMAKER ANTIKOAGULASJON TROMBOSE/EMBOLI

    61. LUNGE / LUFTVEISYKDOM (blodgass, rtg.pulm, spirometri) FORKJØLELSE frisk minst 1 uke RØYKING seponere > 2 uker ASTMA god fase, preoperativ behandl. KRONISK BRONKIT sanere inf., fysioterapi RESTRIKTIV LUNGESYKDOM FEV1>1,5 liter

    62. ALDER PREMATURT FØDTE: apnoe risiko SPEBARN teknisk krevende BARN psykisk, allergi, forkjølelse ELDRE organfunksjon, andre sykd.

    63. NYRESYKDOM anemi? hyperkalemi? acidose? væskebal.? LEVERSYKDOM serumprot? koagulasjon? icterus? smitte? RHEUMATOID ARTRIT / BECHTEREW nakke? kjeve? rygg? MUSKEL el. NERVESYKDOMMER

    64. FEDME luftveisprobl. DIABETES MELLITUS unngå hypoglykemi ketose? dehydrering? hjerte/kar? THYREOIDEA SYKDOM hypo/hyperthyr? struma? STEROID BEHANDLING økt substitusjonsbehov?

    65. GRAVIDITET teratogene medikament? (1.trimester) unngå BT fall, aspirasjon, fødselstart (3.trimester) AMMING små doser i melk

More Related