Økonomiske utsikter

1. Økonomiske utsikter Ådne Cappelen Forskningsavdelingen, SSB UNIO-seminar 15.01.09

2. Konjunktursituasjonen i begynnelsen av 2009 • Privat forbruk flater ut • og bilkjøpene faller • I boligmarkedet er bremsene på – stort fall i igangsetting • Arbeidsledigheten stiger, men fra et meget lavt nivå • Prisveksten samlet er på vei ned pga. energivarene • Men underliggende inflasjon holder seg rundt prismålet • Rentene har falt, og kronekursen har svekket seg kraftig – midlertidig? • Utlånsveksten er dempet, men fortsatt høy • Alt i alt: konjunkturene har snudd, men omslaget er ikke sterkere enn det som ligger i våre siste prognoser fra desember i fjor

3. Konjunktursituasjonen : Bilsalget trekker ned konsumet, ledigheten øker, men ennå ikke dramatisk

4. På vei inn i den kraftigste konjunkturnedgangen internasjonalt siden 2. verdenskrig • Nedgangskonjunktur befestet seg • USA i resesjon siden des. 2007 • OECD: fall i BNP for de fleste land • Så langt ikke sett det verste • Tiltakspakker og pengepolitisk stimulans • Kraftig rentekutt og tilførsel av likviditet • Finanspolitisk stimulanser fra de fleste regjeringer i løpet av 2009 • Kronekursen har svekket seg og virker ekspansivt på økonomien

5. Råvareprisene har falt kraftig • Prisene på de aller fleste råvarer har falt • Høyvekstlandene ser ikke ut til å ha holdt veksten i etterspørselen etter olje og andre råvarer oppe • OPEC kan kutte produksjonen • Norsk tap i bytteforhold • Reduserer lønnsveksten • Vi forutsetter 45 dollar i første halvår 2009 og deretter gradvis økende til 80 dollar per fat i andre halvår 2011

6. Eksportveksten flater ut • Kraftig tilbakeslag i internasjonal økonomi • Lavere internasjonal etterspørsel reduserer etterspørselen etter tradisjonelle varer • Depresieringen styrker kostnadsmessig konkurranseevne • Eksporten holdes oppe av spesielle forhold på tilbudssiden • Vedlikeholdsstans i 2008 • Ny kapasitet • Økt petroleumsproduksjon i 2009 trekker i retning av økt eksport • Fallende råvarepriser bidrar til lavere eksportpriser til tross for svekket kronekurs

7. Fall i styringsrenter • Rask nedgang i styringsrentene i Norge og i utlandet • Meget dårlige realøkonomiske utsikter • Råvareprisfall, spesielt oljeprisen, og lavkonjunkturen gir lav inflasjon • Norske renter faller mer enn i euro-området • Gradvis reduksjon i det store risikopremien/påslag på styringsrenta • Rentebunn i pengemarkedet 1. halvår 2010: • NOK 2,75 • Euro 2,50

8. Rentetoppen alt passert • Gjennomsnittlig utlånsrente til husholdningene økte etter utløpet av 3. kvartal (7,81), men har nok deretter falt markert. • Rentene husholdningene står overfor endres med en tidsforsinkelse i forhold til pengemarkedsrenta • Kraftig fall i rentene for husholdningene – økt kjøpekraft • Økte marginer • Utlån-innskudd • Utlån-pengemarked

9. Ekspansiv finanspolitikk • Mer ekspansiv finanspolitikk enn NB(2009): • 15 mrd. kr. = 0,8 pst av BNP F-N i 2009 • ytterligere 15 mrd. kr i 2010 • Offentlige varekjøp 10 mrd. investeringer 5 mrd. kr produktinnsats (konsum) • Vanskelig å anslå størrelsen på Statens pensjonsfond-Utland

10. Husholdningene: Normalisering av forholdet mellom inntekt og forbruk • Nedgang i konsumet gjennom 2008 og 2009. Første gang siden 1988 • Konsumet kan rammes av stor usikkerhet, finansieringsproblemer og fallende boligmarked • Svak inntektsvekst i 2008 og 2009, høyere inntektsvekst i 2010 og 2011 • Reduserte renter • Eierinntekter og aksjeutbytter • Reallønnsvekst • Sysselsettingen øker i 2008 og 2011 • Økte alderspensjoner • Sparingen øker • Finansiell sparing øker enda mer

11. Kraftig nedgang i boliginvesteringene • Strengere kredittvurdering/krav til sikkerhet rammer boligmarkedet • Boligprisene ned 20 prosent fra topp i 2. kvartal 2008 til bunn i 2009/2010 • Forventninger om videre nedgagn ser ut til å ha festet seg • MEN • Svært mye lavere renter • Gradvis normalisering av kredittmarkedet • Igangsettingen av nye boliger har falt markert • Påvirker boliginvesteringene i lang tid

12. Kraftig fall i næringsinvesteringene på fastlandet • Investeringsnedgangen blant fastlandsbedriftene har begynt • Markert nedgang på de fleste fronter i 2009, utflating utover i 2010 • Det finnes unntak • Kraftforsyning • Ulike nisjer • Naturlig konsekvens av den sterke kapasitetsoppbyggingen under konjunkturoppgangen • Dystre framtidsutsikter og finansieringsproblemer

13. Moderat vekst i petroleumsinvesteringene • Reduserte oljeprisforventninger, men høye nok til at veksten i petroleumsinvesteringene ventes å fortsette • Nedjustert fra tidligere

14. Produksjonsnedgang framover i mange bransjer • BNP F-N økte med bare 0,8 (alternativt 2,0) prosent årlig rate fra 4. kvartal 2007 til 3. kvartal 2008 • Nedgang framover i • Bygg og anlegg • Varehandel • Utekonkurrerende virksomhet • Mer positive utsikter for leverandørene til • Offentlig virksomhet • Petroleumsrelaterte bedrifter • Sterk produksjonsvekst i offentlig sektor

15. Minst like dyp konjunkturbunn som i 2003 • Men langt i fra så dyp som i 1992 • Mer å gå på i finanspolitikken, hvis det skulle gå enda dårligere

16. Finanspolitikk holder sysselsettingen oppe • Sysselsetting 2008-2011: • Industri: - 12 000 • Bygg- og anlegg: - 25 000 • Privat tj.yting: +20 000 • Offentlig: +60 000 • Totalt: +30 000 • Arbeidsstyrken 2008-2011: +80 000 • Redusert innvandring og økt utvandring, men fortsatt klar vekst i arbeidsstyrken • Hva skjer når ledigheten øker?

17. Raskt økende ledighet • Stabil AKU-ledighet på 2½ prosent siden våren 2007 • Registrert ledighet +3 400 i november • Særlig stor økning i antall ledige bygningsarbeidere • Flere permitterte • Nedgang i antall ledige stillinger • Ledighetstopp i 2010 med 120 000 ledige • 4,6 prosent

18. Rekord høy lønnsvekst i 2008, kraftig ned neste år • Høyeste lønnsvekst siden 1998 • Redusert lønnsvekst neste år, men høyt overheng • Aldri målt så god lønnsomhet i industribedriftene som på 2000-tallet • Normaliseres i løpet av prognoseperioden • Siste tids økende KPI-vekst vil bli sterke redusert i kommende 2 måneder pga energiprisutviklingen • Inflasjonen vil øke litt inn i 2009 før den begynner å avta • 2-runde effekter av lavere energipriser • Lavere råvarepriser • Reduserte marginer • Internasjonale lavkonjunktur gir og lave priser på ferdigprodukter

19. Virkninger av alternative finanspolitiske stimuleringstiltak • Økt kjøp av varer og tjenester (økt offentlig konsum) • Økt offentlig sysselsetting (økt offentlig konsum og produksjon) • Økte offentlige investeringer • Reduserte personskatter • Redusert moms • Redusert arbeidsgiveravgift • Alle skift: Initial impuls 19 mrd. 2009-kroner = 1 pst. av BNP F-N • Permanent reelt sett • 2 modeller: • Eksogen rente og valuta • Modellbestemt rente og valuta, i tråd med atferden før finanskrisen

20. Resultater i ØA 6/2009 • Tiltak på utgiftssiden har gjennomgående større realøkonomiske virkninger enn tiltak på skattessiden • Virkninger på sysselsetting og BNP er likere enn virkningene på ledighet • Skatte- og avgiftskutt gir relativt store effekter på arbeidstilbudet • Reduserte skatter og avgifter trekker prisene ned og kan gi lavere renter • Beregningene er gjort med en KVARTS – en MAKRO-modell – og de er generelle. Stimuleringstiltak kan utformes på en slik måte at resultatene av disse beregningene ikke treffer helt.

21. (Konjunktursituasjonen forts.)